Idealspor

Innen motorsport er idealsporet (engelsk: racing line) der det er optimalt å kjøre for å komme seg raskest mulig rundt en bane. Vanligvis benytter sjåførene hele bredden av banen for å forlenge radiusen på svingen ved å gå inn i svingen fra så langt på utsiden som mulig, skjære over til tangeringspunktet (engelsk apex) på svingens innside og deretter returnere skjære til utsiden ved utgangen av svingen. På denne måten er det mulig å holde høyere hastighet gjennom svingen og få med seg mer hastighet ut av svingen.

På racerbaner er det ofte svarte hjulspor på banen som indikerer hvor idealsporet går (som kan variere mellom klasser).

På asfaltbaner kan man ofte se at det ligger svarte striper i idealsporet fra gummirester.

Avveininger

Hovedmålet med racing er å komme raskest rundt banen. Imidlertid kan den optimale linjen variere etter flere faktorer. For eksempel er man under kvalifisering bare interessert i å sette beste rundetid, og man ønsker da å starte med høyest mulig fart og behøver ikke å ta med seg denne farten i påfølgende runde. Noen ganger er det ønskelig å spare dekk og drivstoff, og man velger en annen linje. Andre ganger prøver man å hindre andre i å kjøre forbi.

Baner består ofte av elementer som vanlige svinger, sjikaner, svinger med doble tangeringspunkt og rettstrekker. En sving kan da brytes ned i bremsefasen ved inngangen, fulgt av tangeringspunktet og til slutt akselerasjonsfasen ut av svingen.

Inngang til sving

Inngangsfasen begynner med innbremsing på rettstrekket, og for å minimere rundetiden er det et mål å ha maksimal deakselerasjon. Deretter begynner sjåføren å svinge inn mot tangeringspunktet. Tradisjonelt har mange førere blitt opplært til å gjøre seg ferdig med all bremsing før man svinger inn, og deretter følge en mer sirkulær bane med konstant hastighet mens man nærmer seg tangeringspunktet. Senere har mange racerførere blitt opplært til å bremse i svingen (såkalt trail-braking). Dette går ut på at man beholder bremsetrykket forbi innsvingingspunktet hvilket gjør at krefter generert fra dekkene deakselererer bilen i en mer optimal retning. Dette gir en mer optimal retning på kraften og fører til at kjøretøyet beveger seg på en linje som ligner på en klotoide og har minkende radius inn mot tangeringspunktet.

Tangeringspunktet

Tangeringspunktet er punktet på banen hvor kjøretøyet kommer nærmest innsiden av svingen. En alternativ definisjon er at tangeringspunktet er den delen av svingen hvor man har lavest hastighet og minst radius.

Tangeringspunktet kan beskrives som "tidlig" eller "sent". Med et tidlig tangeringspunkt vil man nå innsiden av svingen med høyere hastighet og med større radius sammenlignet med et senere tangeringspunkt. Sjåføren vil vanligvis velge tangeringspunkt med bakgrunn i kjøretøyets evne til å akselerere ut av svingen. Dersom kjøretøyet har høyere akselserasjon ut fra svinger vil det være optimalt med senere tangering.

Utgang fra sving

Avslutningsfasen begynner ved tangeringspunktet når kjøretøyet begynner å akselerere. Utgangsfasen blir ofte ansett som den viktigste delen av en sving for å minimere rundetiden, og sjåføren vil derfor naturlig nok ofte fokusere på utgangen for å maksimere akselerasjonen i retning av det påfølgende strekket. Kjøretøy med lavere akselerasjonspotensial i en sving vil typisk oppnå en bedre utgang ved å gi full gass fra tangeringspunktet og følge en mer avrundet linje.

Kjøretøy med høyere akselerajonspotensial i en sving begrenses potensielt av hjulspinn, og vil dermed ikke kunne få gitt full gass før svingen nesten er ferdig. For sistnevnte resulterer dette som regel i en utgangslinje som etterligner en klotoide.

Se også

• Bremsing i sving