Ibn Taymiyya
Ibn Taymiyya (født 1263 i Harran, død 1328 i Damaskus), eller Taqī ad-Dīn Ahmad ibn Taimīya, var en muslimsk filosof og rettslærd, regnet som en av hovedkildene til hanbaliskolen.
| Ibn Taymiyya | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. jan. 1263[1] Harran (Mamelukk-sultanatet)[2] | ||
| Død | 26. sep. 1328[1] (65 år) Damaskus (Mamelukk-sultanatet) | ||
| Beskjeftigelse | Faqih, lyriker | ||
| Far | Shihab ad-Din ibn Taymiyyah | ||
| Gravlagt | مقابر الصوفية | ||
Han hadde et omfattende forfatterskap; preget av at han levde i en tid da abbasidedynastiet ble fortrengt av det ekspanderende mongolriket. Blant annet skrev han flere bind med etisk og juridisk rettledning, fatwaer.[3][4][5]
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ IES / Ibn Tajmija[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kilde for sitat og vurderinger er Amund Bjørsnøs' innledning til Klassiske islamske tekster, 2013. En av Ibn Taymiyyas fatwaer og hans mening om «de sataniske versene» fra hans Kommentar til Jonas' rop fra hvalens buk (Kalâm ala da'wat Dhi al-Nûn) er gjengitt i antologien Klassiske islamske tekster.
- ^ «Ibn Taymiyyah: Profile and Biography». Atheism.about.com. Arkivert fra originalen 24. desember 2018. Besøkt 3. mai 2014.
- ^ «Ibn Taymiyya, Taqi al-Din». Muslimphilosophy.com. Besøkt 3. mai 2014.