Åpne hovedmenyen

I fyr og flamme (film)

I fyr og flamme
orig. Libeled Lady
I fyr og flamme
Original filmplakat.
Generell informasjon
SjangerRomantisk screwballkomedie
Utgivelsesår
  • 9. oktober 1936 (1936-10-09) (USA)
Prod.landUSA
Lengde98 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørJack Conway
ProdusentLawrence Weingarten
Manusforfatter
Basert påEn historie 
av Wallace Sullivan
MusikkWilliam Axt
SjeffotografNorbert Brodine
KlippFrederick Y. Smith
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett603 000 dollar[2]
Totalomsetning2 723 000 dollar[2]
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker

I fyr og flamme (originaltittel: Libeled Lady) er en amerikansk romantisk screwballkomedie fra 1936, regissert av Jack Conway og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow, William Powell, Myrna Loy og Spencer Tracy. Filmen handler en avis som blir truet med søksmål etter å ha skrevet en feilaktig historie om en rikmannsdatter. Det legges en plan for å få henne til å tape saken, men forviklinger oppstår da mannen som skal lure henne ender opp med å bli forelsket. Manus er skrevet av Maurine Dallas Watkins, Howard Emmett Rogers og George Oppenheimer, basert på en historie skrevet av Wallace Sullivan.

I fyr og flamme ble godt mottatt, både av kritikerne og publikum, og ble nominert til Oscar for beste film. Lett på tråden (1946), regissert av Edward Buzzell og med Van Johnson, Esther Williams, Lucille Ball og Keenan Wynn i hovedrollene, er en nyinnspilling av filmen.

HandlingRediger

Avisen New York Evening Star blir truet med et søksmål på fem millioner dollar etter å ha skrevet en sak der de feilaktig hevdet at rikmannsdatteren Connie Allenbury (Myrna Loy) hadde et forhold til en gift mann. Haggerty (Spencer Tracy), redaktøren i avisen, legger en desperat plan for å få henne til å tape saken. Dersom han lurer henne til å innlede et forhold til en gift mann, vil hun miste all sin troverdighet. Bill Chandler (William Powell) har tidligere reddet avisen ut av lignende situasjoner og mot en klekkelig sum går han med på å stille opp enda en gang. Bill er ikke gift, så han må gifte seg for å utføre oppdraget. Haggerty foreslår at han kan gifte seg med Gladys (Jean Harlow), Haggertys egen forlovede. Hun går motvillig med på planen.

Bill reiser til England der Connie og hennes far (Walter Connolly) befinner seg, slik at han kan komme i snakk med henne på turen tilbake til USA. Reisen tar fem dager på et cruiseskip og Bill tror at han har god tid. Han sørger for å redde Connie fra noen pågående reportere som han selv har betalt for å plage henne og blir invitert til middag av hennes far som takk for hjelpen. Bill utgir seg for å være en ivrig ørretfisker og kommer etterhvert godt overens med herr Allenbury, men Connie kjeder seg og er lite imponert over Bills fremstøt.

Selv om Bill ikke øyeblikkelig fant tonen med Connie blir han likevel invitert på fisketur av hennes far og håper at Connie også kommer til å delta. Før fisketuren trener han på å kaste snøret, for, i motsetning til det han har gitt inntrykk av, kan han slett ikke fiske. Fisketuren ender opp med å bli svært vellykket. Ikke bare var Connie der, men Bill fanget også en beryktet storfisk.

Etterhvert begynner Gladys å bli betatt av Bill, som gir henne langt mer oppmerksomhet enn det Haggerty har gjort. Bill har på sin side blitt forelsket i Connie og ønsker ikke lenger å lure henne. Han prøver i stedet å overtale henne til å droppe søksmålet. Connie har også blitt forelsket i Bill, men blir svært overrasket da hennes far har får vite av noen bekjente at han er gift. Hun vil ikke spørre ham direkte og bestemmer seg i stedet for å fri. Han svarer ja og de to reiser for å gifte seg.

Gladys blir rasende da hun får vite hva som har skjedd og Haggerty er heller ikke fornøyd med utviklingen. De oppsøker det nygifte paret der de får vite at Bill allerede har fortalt Connie alt. Bill er også overbevist om at han ikke har begått bigami fordi han har funnet ut at Glayds' meksikanske skilsmisse fra hennes første ektemann var ugyldig. Gladys informerer han om at hun på grunn av dette hadde fått en gyldig skilsmisse senere, og at hun derfor var lovlig gift med Bill. Hun forteller videre at hun ønsker å fortsette ektekapet, og fortaler rommet. Connie følger etter og får henne til å innrømme at hun ikke egentlig er forelsket i Bill. Samtidig begynner de to mennene og sloss etter at Haggerty anklager Bill for å ha stjålet Gladys fra ham. Dette får Gladys til å innse at det er Haggerty hun elsker.

MedvirkendeRediger

ProduksjonRediger

Lionel Barrymore var opprinnelig tiltenkt rollen som herr Allenbury, før den til slutt gikk til Walter Connolly.[3] Harlow og Powell var kjærester i virkeligheten, men rollefigurene deres i filmen ender ikke opp med hverandre. De to spilte ikke inn så mange scener sammen, men Harlow møtte ofte opp på settet for å se på når Powell spilte inn sine scener med Loy. I en scene endte hun også opp som statist da regissør Conway oppdaget at han hadde en statist for lite. For å forhindre at filmingen ble utsatt stilte Harlow opp, men ble forkledd med en svart parykk.[4]

MottakelseRediger

Filmen ble godt mottatt og tjente inn 2,7 millioner dollar.[4] Variety mente filmen var en fortreffelig komedie, til tross for at «historien tar litt av». Trioen Powell, Tracy og Harlow ble spesielt rost for sine «perfekte» rolletolkninger.[5] Frank S. Nugent i The New York Times lot seg også begeistre og mente filmen var svært underholdende. Han trakk frem Harlow, Loy, Powell og Tracy som «perfekte» i sine roller, og mente også at manuset var «krydret» med morsomheter.[6]

Priser og nominasjonerRediger

I fyr og flamme ble nominert til Oscar for beste film i 1937, men tapte for Den store Ziegfeld, der Powell og Loy også spiller to av hovedrollene.[7]

NyinnspillingRediger

Filmen Lett på tråden (1946), regissert av Edward Buzzell og med Van Johnson som Bill Stevens Chandler, Esther Williams som Connie Allenbury, Lucille Ball som Gladys Benton og Keenan Wynn som Warren Haggerty, er en nyinnspilling av I fyr og flamme.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ «LIBELED LADY (A)» (engelsk). British Board of Film Classification. 21. oktober 1936. Arkivert fra originalen 23. juli 2016. 
  2. ^ a b The Eddie Mannix Ledger (engelsk). Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study. 
  3. ^ «Libeled Lady» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 24. september 2016. 
  4. ^ a b Miller, Frank. «Articles for Libeled Lady (1936)» (engelsk). Turner Classic Movies. Arkivert fra originalen 21. november 2015. 
  5. ^ «Review: ‘Libeled Lady’». Variety (engelsk). 31. desember 1935. Arkivert fra originalen 30. mai 2014. 
  6. ^ Nugent, Frank S. (31. oktober 1936). «Sardonic Comedy Is 'Libeled Lady,' at the Capitol -- East Is West' Opens at the Roxy -- Other Films». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 11. mars 2016. 
  7. ^ «The 9th Academy Awards» (engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 2. juli 2016. 
  8. ^ «Easy to Wed» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 9. oktober 2016. 

Eksterne lenkerRediger