I Opiumets Magt
I Opiumets Magt er et dansk stumfilmdrama fra 1918 i regi av Robert Dinesen. Manuset ble skrevet av Jean Hirschberg. I de viktigste rollene ser vi Aage Hertel, Ingeborg Spangsfeldt, Carl Lauritzen og Anton de Verdier.[1]
| I Opiumets Magt | |||
|---|---|---|---|
 Anton de Verdier spiller den ulykksalige Charles Hugon. | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Stumfilm Langfilm | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1918 | ||
| Prod.land | Danmark | ||
| Lengde | 52 min. | ||
| Språk | Stum (Danske mellomtitler) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Robert Dinesen | ||
| Manusforfatter | Jean Hirschberg | ||
| Sjeffotograf | Sophus Wangøe | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Aage Hertel Ingeborg Spangsfeldt Carl Lauritzen Anton de Verdier. | ||
| Annen informasjon | |||
| Prod.selskap | Nordisk Films Kompagni A/S | ||
| Premiere | 7. oktober 1918 (Kinoen Kosmorama, København) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Handling rediger
Etter mange år møter Charles Hugon sin gamle skolekamerat, grev de Moreau, igjen i en park. Han presenterer ham for sin forlovede, Lison Collin, datter av en velstående bankier.[2]
Faren til Charles er en uhelbredelig alkoholiker, som trass i sønnens alle bestrebelser på å hjelpe ham, har sunket stadig dypere i fordervelsen. En dag blir han kastet ut av ei ølsjappe. Den sterkt animerte Hugon legger seg til å sove på en benk, men blir bortvist av en politikonstabel. Han sjangler videre og får se et åpent vindu. Hugon føler at det må være deilig å sove innendørs og kryper inn gjennom vinduet. Grev de Moreau oppdager Hugon ved skrivebordet hans. Greven gjenkjenner ham som faren til Charles. Først viser han den gamle mannen ut, men så dukker det opp en ondskapsfull idé i hodet hans. «Ham kan jeg bruke», sier de Moreau . Han ringer hjem til Charles og ber ham om å komme umiddelbart. Greven forteller at gamle Hugon hadde begått innbrudd hos ham, noe som er en blank løgn. Han beordrer Charles til å skrive et brev etter hans diktat. Om han ikke gjør det, vil greven varsle politiet og la gamle Hugon bli arrestert. Brevet er til Lison, og Charles har blitt truet til å skrive at han reiser til USA på ubestemt tid og avbryter forlovelsen. Lison blir nedbrutt når hun leser innholdet i brevet.[2]
Grev de Moreau avslører overfor en pengeutlåner at han har planer om å gifte seg med Lison Collin og spør om å få låne penger. Pengeutlåneren ber de Moreau om å underskrive et brev, der det står at dersom at han ikke har blitt gift med bankier Collins datter i løpet av ett år og ikke har brukt deler av medgiften til å betale gjelden til ham, så har han forpliktet seg til å melde seg selv til politiet for bedrageri.[2]
Grev de Moreau er en jevnlig gjest hos familien Collin, og etter et halvt år har han endelig besluttet seg for å be om Lisons hånd. Hun svarer ja. Bankier Collin gir sitt samtykke, men gjør oppmerksom at Lison ikke får medgift. Datteren vil arve hele hans formue, men fram til hans død må ektemannen forsørge henne. Hjemme tenner de Moreau seg en røyk og blir oppmerksom på opiumspipen, som ligger på skrivebordet hans. Greven tenker ut en snedig plan. Dersom den lykkes, vil han om kort tid ta bankier Collins umåtelige formue i besittelse.[2]
Rolleliste[a] rediger
- Aage Hertel – Bankier Collin
- Ingeborg Spangsfeldt – Lison Collin
- Carl Lauritzen – Grev de Moreau
- Anton de Verdier – Charles Hugon
- Charles Wilken – Gamle Hugon, Charles' far
Fotnoter rediger
- ^ I den nederlandske kopien av filmen er rollenavnene annerledes: Bankier Collin / Bankier Coltzau. Lison Collin / Lizzie Coltzau. Grev de Moreau / Grev de Mertens. Charles Hugon / Frans Heise. Gamle Hugon / Gamle Heise
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) I Opiumets Magt på Internet Movie Database
- (da) I Opiumets Magt i Danmark Nationale Filminstitut
- I Opiumets Magt på Stumfilm.dk. Hele filmen er tilgjengelig.
