Idrettsforeningen Birkebeineren

(Omdirigert fra «IF Birkebeineren»)

Idrettsforeningen Birkebeineren er en idrettsforening fra Krokstadelva i Drammen kommune som ble stiftet 4. januar 1904. IBK er foreningens forkortede navn, og står for Idrettsforeningen Birkebeineren Krokstadelva.

IF Birkebeineren
Idrettsforeningen Birkebeineren
Nettsidehttp://www.ibk.no/
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnIBK
HjemmebaneÅrbogen Idrettspark
SupporterklubbBirkeberget
Liga4. divisjon, Buskerud (2019)
LandNorge
Administrasjon
HovedtrenerPål Marcussen
Hjemmedrakt
Bortedrakt

IBKs A-lag Senior spiller per tid i 4. divisjon.

Historie rediger

Den 4. januar 1904 ble en del av de idrettsinteresserte i Krokstadelva sammenkalt til et møte på Hasselgården. Hensikten var å stifte en idrettsforening og få samlet idretten i bygda. Resultatet ble at man stiftet idrettsforeningen, men man ble aldri enige om navnet. Dette ble utsatt til et senere møte, hvor medlemmene skulle komme med forslag. På et senere møte forelå det flere forslag, blant annet fra Anders Stake med forslaget «Birkebeineren». Dette forslaget ble vedtatt, og har siden vært foreningens navn.

Fotball rediger

Fotballgruppa startet i 1907, men holdt det bare gående i en sesong. I 1914 forsøkte fotballgruppa seg igjen, men etter to sesonger var det slutt igjen. Alle gode ting er tre, og i 1921 startet de nok en gang. I årene 1928 til 1933 spilte IBK flere gode kamper og nådde hovedserien. I 1933 meldte Birkebeineren seg inn i Arbeidernes Idrettsforbund, og i 1935 ble laget AIF-mestere etter 2-1 seier over Sparta fra Sarpsborg på Dæhlenengen grusbane. IBK gjentok triumfen i 1939 da Sprint, Moss ble slått 1-0 foran 5 000 tilskuere på Bislett.

I 1945 startet Birkebeineren igjen med fotball. AIF og NFF var nå samme forbund, slik at Birkebeineren nå hadde mulighet til å spille mot alle klubbene. Dette gikk godt, og i 1945 og 1947 kom laget til 3. runde i cupen. Dette er klubbens beste prestasjon under NFF. Birkebeineren hadde også gode sesonger i 1946 til 1948. I 1948 var IBK nær ved å komme opp i hovedserien.

Perioden 1949 til 1962 var stort sett bare en tilbakegang for klubben, og ved gressbaneåpningen i 1963 var laget i 6. divisjon. I 1964 startet laget i 5. divisjon. Her var IBK fram til 1973 da laget rykket opp til 4. divisjon. I 1975 spilte laget meget godt og vant avdelingen. I opprykkskampen mot Strømmen tapte IBK 2-1 og 2-0.

I perioden 1976 til 1982 holdt laget seg godt i 4. divisjon, men i 1983, som var et dårlig år, rykket laget ned og måtte starte i 5. divisjon i 1984. Det skulle ikke gå stort bedre der, for A-laget rykket ned til 6. divisjon. 1986 ble A-laget kretsmestere i 6. divisjon etter å ha slått Heradsbygda 4-1 og 7-2 i KM-finalen, etter blant annet å ha tatt 38 av 44 mulige poeng.

I 1990 var Birkebeineren bare ett mål unna opprykk til 4. divisjon. Sesongen etter rykket de imidlertid opp til 3. divisjon. Kai Lagesen ble toppscorer med hele 25 mål. I 1992 rykket laget ned til 4. divisjon igjen. Først i 1995 klarte Birkebeineren å rykke opp til 3. divisjon, og siden har de vært der.

Den beste sesongen i nyere tid var utvilsomt 2001-sesongen da IBK endte på en 2.-plass etter Strømsgodset 2. Ettersom SIF rykket ned fra Tippeligaen, var det IBK som skulle spille om kvalifisering til 2. divisjon. Jerv fra Grimstad var motstander og Birkebeineren vant 2-1 hjemme på Årbogen før de tapte 3-1 borte og tapte sammenlagt. Ole Grøndahl ble toppscorer med 30 seriemål.

I 2005 endte Birkebeineren på tredjeplass i 3. divisjon, men havnet likevel hele 22 poeng bak Mjøndalen og Stabæk 2 som havnet a poeng.

I 2006 ble det 5.-plass etter en sesong som var preget av spillerfrafall og mange skader.

I 2009 ble det avdelingsseier i 3. divisjon avd. 08 og kvaliktap sammenlagt 5-3 mot Førde.

Etter mange år i toppen av 3. divisjon lykkes det endelig for IBK å rykke opp til 2. divisjon i 2011-sesongen. Opprykket var klart allerede fem serierunder før slutt, da laget hadde en ledelse på 16 poeng til nærmeste utfordrer som var Hønefoss BK 2. Den 19. september 2011 var opprykket sikret, og Birkebeineren spilte 2. divisjonsfotball i 2012-sesongen.[trenger referanse]

Etter sesonger hvor de snuste på gode plasseringer i 2. divisjon, ble et uheldig trenerskifte før 2014-sesongen skjebnesvangert. Marko Tanasic ble ansatt og fikk mot slutten av sesongen sparken.[trenger referanse] Tidligere A-lagstrener Arne Marcussen tok over roret resten av sesongen og neste sesong i 3. divisjon. Før sesongen mistet de hele stammen fra A-laget. Inn kom lovende juniorer, noen få seniorer og noen guttespillere - alle fra B-laget i 4. Divisjon. Denne sesongen endte også med nedrykk for Birkebeinerne. Det samme gjorde 2016-sesongen i 4. divisjon, da under ledelsen til spillende trener Pål Marcussen (keeper), sønnen til Arne Marcussen, og Thomas Kolbjørnsen.[trenger referanse]

Etter de skuffende sesongene med nedrykk greide endelig IBK å holde seg i 5. divisjon. Varierende resultater og form resulterte i at det ikke ble noe opprykk. Året etter derimot var IBK sterke ut av blokkene og feide nærmest all motstand av banen med knusende seiere og serieledelse etter fem kamper. De gikk så inn i en tyngre periode, men kom seg ut, med god hjelp fra scoringene til ungguttene Martin Vesterlund og målmaskinen Baldur Gunnarsson. IBK scoret nest flest og slapp inn nest færrest.

Den mest minnerike kampen for guttene i gult og blått var kampen mot Stoppen på hjemmebane. Stoppen, som var serieleder, møtte mannsterke til kamp med blant annet sine 5 tippeligaprofiler; Thomas Sørum, Lars Granaas, Peter Kovacs og Magnus Sylling Olsen, samt trener Erik Midtgarden. Stoppen hadde allerede sikret seg opprykket, men de spilte likevel om kretsmesterskapet. IBK feide over Stoppen og allerede til pause var stillingen 3-0. IBKs spillestil kan sies å ha kommet noe overraskende på Stoppen, som forsøkte en tilsynelatende ny formasjon; 3-5-2. IBK var bunnsolide defensivt, og aggressive offensivt. De var beryktet for sin tekniske spillestil, og sine raske vendinger av spillet og aggressive kontringer. Kampen endte til slutt 5-1, til stor jubel for de om lag 100 tilskuerne.

IBK stilte med følgende 11 fra start: Pål Marcussen (keeper), Sander Laksholm (forsvar), Dionis Avdimetaj (forsvar), Joackim Welstad Andersen (forsvar), Even Hansen (forsvar), Dardan Krasniqi (midtbane), Jonas Olsson (midtbane), Martin Vesterlund (midtbane), Marius Olsson Akselvoll (angrep), Simen Åsen Moen (angrep) og Baldur Gunnarsson (angrep).

Sesongen endte med en nervepirrende siste serierunde mot Åskollen der de måtte matche resultatet til Drafn som lå bak på målforskjell. Kampen ble sendt direkte av Lokomotiv Lyskestrekk (Podkast) via dt.no (Drammens Tidende). Dette greide de og sesongen endte med et etterlengtet opprykk til 4. divisjon. Målet om opprykk var nådd og det hele ble feiret med champagne kombinert med gledestårer av de flere hundre oppmøtte i den avgjørende kampen mot Åskollen.

Med en stall på 24 spillere, per januar 2019, er hele 20 fra Krokstadelva. Spillergruppa er stort sett unge juniorer kombinert med noen få seniorer. IBK ønsker seg sakte, men sikkert tilbake til 3. divisjon - der de hører hjemme. Som et ledd i å nå målet satses det på lokale spillere med tilhørighet til klubben.

Spillere (2018) rediger

Nr. Posisjon Spiller
2   William Falch
3   Martin Johansen
4   Espen Guldbrand
6   Jonas Olsson
7   Marius Selvli Nordhagen
8   Dennis Thoresen
9   Torvin Berg Døviken
10   Herman Selmer
11   Baldur Gunnarsson
12   Kim Waage
13   Pål Marcussen
Nr. Posisjon Spiller
14   Henrik Liland
15   Simen Åsen Moen
16   Sander Laksholm
17   Sigurd Tveiten
18   Marius Abrahamsen
19   Jan Marius Vesterlund
20   Even Hansen
21   Necmeddinhan Tuzkaya
22   Glenn André Hansen Surland
23   Martin Vesterlund
24   Dardan Krasniqi

Tidligere spillere rediger

Spillere representert på AIFs landslag rediger

  • Håkon Jensen, 1934 - 3 kamper
  • Bjarne Stufsrud - 2 kamper
  • Alf Hermansen - 1 kamp

Andre kjente spillere rediger

  • Willard Støa
  • Erling Hamarstrøm
  • Olaf Evjen
  • Dagfinn Johnsen
  • Roger Støa
  • Trond Solvoll
  • Per Ole Bjerknæs (Mjøndalen)
  • Kai Lagesen (Vålerenga og Mjøndalen)
  • Finn Renna (Molde)
  • Sven Erik Johansen
  • Rolf Enersen
  • Kai Petter Johansen (Mjøndalen, Lillestrøm)
  • Frode Johannessen (Strømsgodset og Mjøndalen)
  • Vidar Aspeholen (kort periode i Mjøndalen)
  • Bent Caspersen (Mjøndalen)
  • Anders Kopperud
  • Reis Avdimetaj
  • Joakim Borgen
  • Tommy Stefanac
  • Frans Gøran Rønning
  • Bajram Ajeti
  • Christer Ellefsen (Vålerenga og Hønefoss BK)
  • Johannes Strøm (Strømsgodset)
  • Petar Rnkovic (Åssiden, KS (Island), Hønefoss BK, Mjøndalen, Strømsgodset)
  • Tom Andre Sjølie
  • Marius Fredriksen
  • Thomas Solvoll (Strømsgodset, Hønefoss BK)

Eksterne lenker rediger