Hundorp hotell var et hotell på Hundorp i Gudbrandsdalen, Sør-Fron kommune. I 1896 kom jernbanen til Gudbrandsdalen. Med dette ble en ny tidsalder innledet i dalen og de fleste av dalens tettsteder ble bygd opp omkring jernbanestasjonene, -så også på Hundorp.

Hundorp Hotel sett fra Hundorp Stasjon, ca 1920

I 1898 kjøpte Major Otto Fougner gården Hundorp som lå 200 meter ovenfor Hundorp stasjon. Han satte i gang bygging av et hotell med butikk litt vest for stasjonen[1]. Dette bygget stod ferdig i 1900 og ble da utleid til et ungt par fra Gausdal, Gustav A. Nustad og Ingeborg Nustad, født Austlid. Da G.A. og Ingeborg en februardag i 1900 kom til Hundorp var det for å starte handel og drive hotellvirksomhet. G.A. var da 29 år og Ingeborg var 24. De hadde tidligere leid en butikk i Gausdal og Ingeborg hadde erfaring fra gjestehold fra oppveksten på Austlid.

I denne annonsen fra Reise-håndbog fra Gudbrandsdalen reklameres det med gode senge, godt kjøkken og pålitlige kuske. Det er uvisst hvor mange rom som ble benyttet i hotelldriften den første tida, men i andre og tredje høgda var det til sammen 9 eller 10 soverom. Varecontobogen fra februar 1900 forteller om innkjøp både av "diverse kjøkkenudstyr" for kr 265,67 samt "jernsenge", "uld og vatteppe" osv.

Skysstasjonen hadde i oppgave å frakte folk fra stasjonen og videre. En del trafikk var det nok til sanatoriene på Tofte, Lauvåsen og Gålå. Dette var lenge før Hundorp bru ble bygd og hest og skyss ble ferjet over av sundkaren som bodde i Sundstua. Ca 1916 utvides bygningen. Tilbygget er i reisverk og inneholder 5 rom fordelt på 3 etasjer. Rommene i første etasje ble mye benyttet til utpakning for handelsreisende. I andre og tredje høgda ble rommene benyttet i hotelldrifta og fikk romnumrene 4,5 og 11. Nr. 4 ble et av de triveligste rommene i bygningen. Dette rommet ble da også senere favorittrommet til både Herman Wildenvey og Francis Bull, som flere somrer holdt kurs og samlinger på Gudbrandsdalen Folkehøyskole.

Utpakningen ble benyttet av handelsreisende som viste fram sine varer. Kjøpmennene i bygda ble invitert til visning. Rimeligvis var dette en god investering for G.A. da det medførte både ekstra overnattinger av handelsreisende og sikkert også en del omsetning av spise og drikkevarer til de fremmøtte kjøpmennene. Det er liten grunn til å tro at skikkene på dette området har forandret seg særlig. Fremmedboken fra 1915 viser at det er et stort innslag av handelsreisende på denne tida.

For øvrig viser fremmedboka at hovedtyngden av belegget utgjøres av velsituerte grupper som direktører, ingeniører, lærere etc, men det finnes også vanlige folk som opplyser at de er arbeidere, skomakere etc. Det forekommer også noen eksotiske innslag i belegget, som en landstryker fra Lillehammer på vei til Otta og artisten Mohammed Abd El fra Cairo med ubestemt reisemål. Man kan jo leke litt med tanken på hvordan det tok seg ut da han satte seg ned i stua med sin vannpipe og forlangte myntete av Ingeborg. Man registrer også at Tankelæseren Emil Knudsen fra Trondheim hadde såpass utkomme av sitt arbeid at han kunne ta inn på hotell. For øvrig er det gjester fra mange ulike nasjoner, spesielt sommerstid.

For å holde denne drifta i gang var det naturligvis behov for mye folk. Inne var det budeie, kokke og andre jenter etter behov. Opp gjennom årene var det ”jenter” fra fjern og nær ansatt på hotellet. Dessuten var det gardskar/sjåfør. Tjenestefolket bodde nok både inne og i Nørdre (drengestua). Her hendte det også at de innlosjerte tater og annet klientell som ikke var vel ansett inne på hotellet.

I 1928 ble hotellet overtatt av G.A. og Ingeborgs eldste datter Kari. Hennes bror Asbjørn fortsatte butikkdriften i en ny bygning vis a vis hotellet. Kari ble senere gift med Nils Steig og de fortsatte hotelldriften til inn på 50 tallet. I tillegg til tradisjonell hotelldrift var det også kafe og serveringsvirksomhet. Bryllup, begravelser, møter og sammenkomster av mange slag ble lagt til hotellet. Den sentrale plasseringen i nærheten til stasjonen var fremdeles viktig. Etter at hotellvirksomheten sakte opphørte på 50 tallet forsatte man med kafedrift og fra ca 1960 til 1966 ble denne drevet av Turid og Olav Nustad.

Referanser rediger

  1. ^ «HUNDORP NEDRE». www.steig.no. Arkivert fra originalen 19. mars 2016. Besøkt 14. august 2017. 

Eksterne lenker rediger