Huldrevise

«Huldrevise» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen mener at den kan være fra første halvdel av 1800-tallet.

Teksten

1. Dypt inn i fjell og urskog der er mitt oppholdssted,
der vandrer jeg alene i stille ensomhet,
inn i de mørke skoger er tiden lang og trist,
jeg hører skogens ugle og fuglen på sin kvist.

2. Her inn i skog og fjelle i mange lange år,
jeg ene og alene har grætt så mangen tår,
men aldri noen skjønner de tårer som jeg gret
og aldrig noen kjenner hva jeg i skogen led.

3. Ingen meg besøker, men alle fra meg flyr
jeg har ei andre venner enn skogens ville dyr,
inn i blant fjell og klipper blandt stene og blandt muld
der har jeg store skatter, ti tusen tønner gull.

4. Jeg skjelver og jeg gyser med tårer på mitt kinn
for høstens lange netter med regn og storm og vind,
den lange kolde vinter jeg sover i mitt fjell
foruten dype teppe, foruten seng og fell.

5. Min seng blir ikke redet av fjær og strå og halm,
jeg sover godt og lenge, på fjellets harde malm.
Når det blir larm på setre av bjeller og av lur,
da våkner jeg av dvalen der inn i fjellets ur.

6. Langelurens toner de huier meg så godt
de svares med et ekko ifra mitt store slott.
Min alder, ætt og avkom, ei noen vite får,
det er og blir en gåte så lenge verden står.

Kilder

• De gamle visene 5 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1983