Housay (norrønt: Húsey, «Husøy»), også kjent som West Isle («Vestøy»)[1] er en den største av tre øyer som utgjør Out Skerries, som er det østligste punktet i Shetland i Skottland. En veibro knytter Housay til naboøya Bruray,[2] hvor havnen og flystripen ligger. Øya har en befolkning på rundt 50 innbyggere.

Housay
Húsey
North Mouth som skiller Housay og Bruray
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
ØygruppeShetland
Areal 163 hektar
Administrasjon
LandStorbritannia
Demografi
BefolkningCa 50
Posisjon
Kart
Housay
60°25′24″N 0°46′01″V

Geografi og geologi rediger

Housay har den mest komplekse geologien til Out Skerries, med granitt i Mio Ness helt i sørvest, kalkstein på sørkysten og store konsentrasjoner av gneis og skifer.[1]

Øya Housay består av flere tynne nes, hvor den største peker mot sørvest, og over 1,6 km lang. Mot nord strekker en annen odde seg, og svinger deretter mot sørvest, løper parallelt med den største, og atskilt av West Voe. Det er også noen havgrotter i sør, og Da Steig, som forbinder øya med Mio Ness, er en som har kollapset. Øya er atskilt fra Bruray med North Mouth og South Mouth.

Øya lider tidvis av vannmangel. Det er lite torv på Out Skerries, så beboerne har fått rett til å kutte den på Whalsay.[1]

Historie rediger

 
Landskap på Housay.
 
En bukt på Housay

Det store antallet norrøne stedsnavn på øya tyder på at den har vært bebodd siden norrøn tid, fra rundt 800-tallet, om ikke tidligere.

Oppdagelsen av gull- og sølvmynter på 1960-tallet utenfor Mio Ness førte til lokaliseringen av tre skipsvrak, blant annet fregatten «De Leifde», 50 m lang, 13 m bredt, og veide rundt 2 tonn,[3] fra Det nederlandske ostindiske kompani under kommando av Meikens Barend og med mannskap på 300. Skipet hadde en last med rikdommer,[4] oppgitt til å være rundt 227 000 gulden og 1800 sølv- og gulldukater. Etter at en storm traff skipet den 7. november 1711, gikk det på grunn og sank utenfor Housay, med kun én overlevende av hele mannskapet. Denne personen, hvis navn er ukjent, overnattet hos en lokal familie i omtrent et år før han kom seg fra øya.[5][6]

Omtrent 2000 gylden ble berget av de lokale innbyggerne i løpet av året etter skipets forlis. I august 1965 drev en gruppe dykkere undersøkelser utenfor Housay og fant en rekke nederlandske mynter. I 1968 ble restene av vraket oppdaget på den sørligste spissen av øya. De ligger i en kløft kalt Dregging Geos på Mio Ness-halvøya.[5]

Øyas befolkning toppet seg i 1891 med nesten nitti mennesker, siden har antallet minsket sakte. Det var 71 i 1961, 63 i 1971, 49 i 1981, deretter en liten i økning il 58 i 1991, men mellom 2001 og 2011 synes folketallet å ha holdt seg stabilt på rundt 50 personer.[4]

Infrastruktur rediger

Housay har et postkontor, en av to butikker på Out Skerrie, foruten en kirke og et samfunnshus. Broen Skerries Bridge ble bygget i 1957 for å gi en fast forbindelse fra Bruray til den nærliggende og større øya Housay.

Referanser rediger

  1. ^ a b c Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
  2. ^ «Skerries», Shetland.org.
  3. ^ «The sinking of the ship De Liefde», Thomas Numismatics 2. juli 2021
  4. ^ a b «Housay», Gazetteer for Scotland
  5. ^ a b Historic Environment Scotland: «De Liefde: Mio Ness, Housay, Out Skerries, North Sea (102891)», Canmore
  6. ^ «Liefde», Wrecksite. 24. september 2015.

Eksterne lenker rediger