Hotell Rydberg
Hotell Rydberg (også skrevet Hôtel Rydberg) var et hotell med restaurant og bar ved Gustav Adolfs torg på Norrmalm i Stockholm i årene 1857–1914. Hotellet var i sin tid et av byens mer kjente underholdningsetablissemang og ble besøkt blant annet av journalister og forfattere, deriblant Hjalmar Söderberg, Albert Engström, Emil Norlander og Hasse Z.[1] Hotell Rydberg ble revet i 1914 for å gi plass til Skandinaviska Bankens palats.
Historikk rediger
Foto: Holger Ellgaard
Grunnlaget for hotellet var en donasjon fra Abraham Rydberg til Stockholms grosshandelssosietets disposisjon for å oppføre ett hôtel-de-ville, det vil si et rådhus, i Stockholm. Det er i dag ukjent om misforståelsen skyldtes dårlige språkkunnskaper eller var en villet feiltolkning for å få i stand et hotell.
Hotell Rydberg ble oppført årene 1852-1856 på det gamle Kastenhofs tomt[2] etter tegninger av arkitekt Johan Fredrik Åbom, som noen år senere også tegnet Berns salongers bygning ved Berzelii park. Fasadene ble tegnet av arkitekt Albert Törnqvist.[3] I 1870 ble nabohuset Celsingska huset lagt sammen med i hotellet. Også Celsingska huset var blitt tegnet av Åbom i 1858 og ble bygd som bostedshus for brukspatron L.G. von Celsing.[4] Hotellet ble utarrendert først til den senere Grand Hôtel-grunnleggeren Jean-François Régis Cadier, og senere i 1892 til hans enke.[2] I 1892 ble hotellet ombygd etter tegninger av arkitekten Johan Fredrik Lilljekvist.[5]
Hotellet ble stengt den 1. oktober[6] 1914 og bygningen ble revet samme år. Eiendommen var allerede i 1910 blitt kjøpt av Skandinaviska Kreditaktiebolaget (Skandinaviska Banken) og man oppførte nå et nytt hus på samme sted, der i dag blant annet Dansmuseet står. Hotellets marmorportal ble imidlertid flyttet og finnes nå på Lidingö ved Millesgårdens gamle entré. En kopi av hotellets bankettsal er i herreklubben Sällskapets lokaler i Arsenalsgatan 7.[7]
Hendelser på hotellet rediger
Svenska Sällskapet för Räddning af Skeppsbrutne[8] og Bohusläns Gille ble i 1907 grunnlagt på Hotell Rydberg.
Klas Pontus Arnoldson presenterte i 1883 et forslag om Sveriges nøytralitet i riksdagen. Det ble underteget av flere riksdagsmenn (særlig fra den andre kammaret) ved et møte på Hotell Rydberg i Stockholm den 24. februar 1883. Møtet betraktes allment som grunnen til at Svenska freds- och skiljedomsföreningen ble opprettet.[9]
Hotellet i svensk kultur rediger
Hotellet nevnes i Hjalmar Söderbergs Doktor Glas:
- Doktorn går över kyrkogården och upp genom gränden till Drottninggatan, där han köper cigarrer. Han viker sedan av på Fredsgatan, tittar genom glasrutan på Hotell Rydberg vid Gustav Adolfs torg, köper tidning och går ned till vattenbutiken och sätter sig.
Det neves også i samme forfatters Förvillelser fra 1895. Han benytter her forskjellen mellom det nye elektriske lyset med det mer flakkende gasslyset for å skape en truende stemning. Scenen i boken er Hotell Rydberg ved Gustav Adolfs torg som ved den tiden var et vannhull for kunstnere og intellektuelle.
- Plötsligt släcktes det elektriska ljuset. Ett par gaslågor tändes. Skuggorna uppförde spöklika brottningsscener kring väggarna, och bakom glasrutorna till det stora gröna kaféet, där det ännu var ljust, rörde sig ett våldsamt skuggspel av sträckta halsar och av armar, fäktande i luften med glas i hand.
Også Evert Taube synger om en lunsj i 1907 på hotellet i Balladen om Olof Thunman:
- En solglödsmättad, dunstig julidag, vi möttes första gången, minns jag nu, på gamla Rydberg, sjutton år var jag och vännen Olof Thunman tjugosju.
Biff Rydberg, eller Biff à la Rydberg, en klassisk svensk husmannsrett, anses å ha blitt servert første gang i hotellets restaurant.
På hotellet huserte 1857-70 herreklubben Sällskapet,[7] og også Lilla Sällskapet.[10]
Referanser rediger
- ^ Svenskapanoptikon
- ^ a b Nordisk familjebok
- ^ Mal:Bokref/Husen på malmarna/1985
- ^ Stenstadens arkitekter - Anna-Lis Eronn J.F. Åbom och bostadsarkitekturen i Stockhollm 1850-1875, Gotab 1981, ISBN 91-7410-140-4 s.30-31
- ^ Hotell Rydberg i Georg Nordensvan, Svensk konst och svenska konstnärer i nittonde århundradet (1928), II. Från Karl XV till sekelslutet
- ^ Gustaf V och hans tid 1907-1918, Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13376-3 s.335
- ^ a b Sällskapet i Nordisk familjebok (2. utgave, 1919)
- ^ [1][død lenke]
- ^ Svenskafreds.se Arkivert 30. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 19. mai 2006. Besøkt 29. september 2010.