Hordaland Mekaniske Verksted
Hordaland Mekaniske Verkstad (grunnlagt 1934 som A/S Autoreparasjon[1]) var et mekanisk verksted på Voss.[2]
A/S Autoreparasjon ble grunnlagt av Endre Lidsheim, Hermann Hovland og Georg Hana.[1] Verkstedet ble registrert i november 1934 og hadde en aksjekapital på kr 3000 og begynte med en kapital på kr 23 000.[1] Verkstedet laget blant annet motordrevne løftekraner, jordbruksspel, Vossakassa og Vossavinsjen, togbaner, tredreiebenker, kabelkraner, radistyrte vinsjer til fergebruer.[1]
Under andre verdenskrig utviklet Lars Rørlien Vossavinsjen og i 1947 ble den satt i serieproduksjon.[2] I 1950 leverte verkstedet sin første taubane til Hodnaberg Karftstasjon.[2] I 1952 hadde verkstedet vokst til omkring 30 ansatte og byttet navn til Hordaland Mekaniske Verkstad.[2] I 1959 overtok de Voss mekaniske verkstad.[2]
Vossavinsjen Nokken 1800 vant sin andre designpris i 1969.[3] Omkring 1966 begynte de også å lage Vossaplogen som egnet seg for snørydding av store snemengder.[3] I 1969 hadde de 125 ansatte.[3] På 1970-tallet utviklet de Vossakasso etter en idé av Anders Rong.[2] Vossekassa var i 1976 ett av de viktigste produktene til HMV.[4] I 1976 hadde verkstedet 140 ansatte.[4] På 70-tallet kom antall ansatte opp i 150.[2]
De har bygget taubanen til Kobbelv kraftverk som i 1984 var Nord-Europas lengste taubane for gods og persontrafikk, tok 15 personer og hadde en lastevekt på 3000 kilo.[5]
I 1994 hadde verkstedet 137 ansatte.[2]
Hordaland Mek. Verkstad var i mange år den største private virksomheten på Voss og ble i 2000 solgt fra familiene Rørlien, Hovland og Haga til seks av de ansatte.[6] I 2000 hadde verkstedet 61 ansatte.[6]
1. desember 2001 flyttet virksomheten inn i nytt industribygg på Istadmyrane.[7] I 2002 flyttet Amfi-senteret med 25 butikker, bank og kafé inn i hallene der Hordaland Mek. verkstad hadde produsert og 7100 kvadratmeter indistrigulv var omskapt til kjøpesenter.[8]
I 2002 var Hordaland Mek. Verkstad delt i tre konsern, Hordaland Group AS (industriverkstaden), HMV Holding (morselskap for bilsenteret, bensinstasjonen og butikken for landbruksmaskiner mv) og HMV Eigedom (morselskap for eiendomsforvaltningen og majoritetseier i et planlagt kjøpesenter).[9] Familiene Rørlien, Hovland og Hane eide fremdeles aksjene i de to sistnevne selskapene).[9]
16. august 2004 ble det åpnet konkurs i Hordaland Mek Verkstad as.[10] I 2004 overtok HMR-gruppen det tidligere Hordaland Mek. Verkstad AS og det ble til HMR Voss.[11] Selskapet leverte regnskap for 2003 og er etter dette slettet i Brønnøysundregistrene.[12]
Referanser rediger
- ^ a b c d Solstad, Styrk (1985). Dei gav oss ein arv. S. Solstad. s. 94-96.
- ^ a b c d e f g h Geir Geitle (1995). ««Gullalderen» til Uldvarefabrikken». I Kvamsdal, Nils og Midttun, Sigmund. Fred og atterreising. Hordaland forl. s. 42. ISBN 8299067812.
- ^ a b c «Vossavinsjen løser vanskelige transportoppdrag av alle slag». Nationen 1969.03.19. Oslo. 1969-03-19. s. 8.
- ^ a b Tore Høifødt (1976-08-07). ««Vosse-kassa» - fra ide til fin suksess». Nationen 1976.08.07. Oslo. s. 5.
- ^ Inge Lie (1984-03-10). «Nord-Europas lengste taubane». Nordlands Framtid 1984.03.10. ;Bodø. s. 24.
- ^ a b «Tilsette kjøper verkstadbedrift». Bergens tidende 2000.08.30. Bergen. 2000-08-30. s. 6.
- ^ «flyttesjau». Bergens tidende 2001.12.01. Bergen. 2001-12-01. s. 6.
- ^ «Opnar kjøpesenter på Voss». Bergens tidende 2002.02.07. Bergen. 2002-02-07. s. 11.
- ^ a b «Ny HMV-sjef på Voss». Bergens tidende 2002-11-07. Bergen. 2002-11-07. s. 9.
- ^ «konkursåpninger». Dagens Næringsliv 2004-08-18. Oslo. 2004-08-18. s. 28. «Voss tingrett, Hordaland Mek Verkstad as 976 091 582, Voss, Mekanisk verkstad, produksjon, handel m.v., 16.08.04, adv. Torgils Bryn»
- ^ Jan I. Eliassen (2005-11-29). «Husnes erobrer verden». Bergens tidende 2005.11.29. Bergen. s. 17.
- ^ «Kunngjøring for: Organisasjonsnummer 976 091 582 (HORDALAND MEK VERKSTAD AS)». w2.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 6. oktober 2019. «Regnskapsregisteret har den 16.09.2004 mottatt og godkjent årsregnskapet for regnskapsåret 2003. .. Selskapet er slettet på et tidligere tidspunkt i Foretaksregisteret. Selskap som ble slettet etter konkurs i perioden 01.11.1999 - 01.01.2007 ble ikke kunngjort slettet.»