Homofon substitusjon

Homofon substitusjon går ut på at man ser på trekkene til de mest sære bokstavene, erstatter dem med flere andre symboler, slik at frekvensen blir lik en. Som eksempel tar vi e som har en frekvens på 16%. Hvis vi da lar den bli erstattet av 16 andre tegn vil de hver for seg få en frekvens på 1%. Slik gjør vi med alle bokstavene, til vi får en serie med symboler med en frekvens på 1%. Alle særtrekkene og egenskapene til bokstavene har nå blitt utjevnet, og en standard frekvensanalyse vil ikke lenger fungere. Sikkerheten i et slikt system er betraktelig større, men ikke på linje med et polyalfabetisk substitusjonschiffer. For det vil fortsatt være et monoalfabetisk chiffer i og med at chifferalfabetet ikke forandrer seg gjennom enchifferingen, det forblir statisk. I et polyalfabetisk chiffer kan flere bokstaver enchiffres til like bokstaver, mens i et homofonetisk substitusjonschiffer er det kun en av bokstavene som kan enchiffres til de gitte bokstavene i chifferalfabetet. Man kan derfor, for å dechiffre et slik chiffer, benytte seg av en utvidet frekvensanalyse, hvor man for eksempel ser på bokstavenes forhold til hverandre, og hvordan de opptrer. På 1600-tallet var det mer en godt nok med et slikt homofonetisk substitusjonschiffer, men utover 1700-tallet ble dechiffring industrialisert og dechiffreringskontorer opprettet rundt i Europa, så behovet for sterkere chiffer økte for å kunne holde en god sikkerhet på kommunikasjonen. Og med informasjonsrevolusjonen på 1800-tallet, med telegrafen, økte behovet igjen betraktelig. Informasjonsmengden steg kraftig, og det var enkelt å avlytte signalene som ble sendt gjennom ledningene.