Homo caudatus

Øverst fra venstre: Kynokefal, panotti, astomi, kyklop, blemmya, abarimon, pygmé, orangutang og homo caudatus. Johann Zahn: Specula Physico-Mathematico-Historica Notabilium ac Mirabilium Sciendorum. Nürnberg: Johann Christoph Lochner, 1696.

Homo caudatus eller halemennesker, er mennesker med dyrehale. De er blant annet av Carl von Linné omtalt som «swansemänniskor».[1]

Halefolk ble oppfattet som vesener som bodde langt unna, og på de gamle verdenskartene er det gjerne opplyst: homines caudati hic (= her bor caudatus). Da er de som oftest fremstilt som hjemmehørende på Nikobarene i Bengalbukten, like ved Sumatra.

En har senere antatt at forestillingene om halefolk skyldes observasjoner av enten mennesker som var iført dyrehuder eller bavianer.

Se også:Rediger

ReferanserRediger

 
Anthropomorpha: 1. Troglodyta Bontii, 2. Lucifer Aldrovandi, 3. Satyrus Tulpii, 4. Pygmaeus Edwardi. Christian Emmanuel Hoppius: Amoenitates Academicae. Bind 6, Stockholm, 1763.
  1. ^ I Amoenitates academicae (1763) definerer Linné «Homo anthropomorpha» som fellesterm for en rekke mytologiske figurer, inklusive homo troglodytes, dvs. huleboende mennesker, satyrer, hydraer og fønikser. Han påstår ikke alene at disse eksisterer, men at de er feilaktig beskrevet som apeliknende vesener. Allerede i Systema Naturæ, s. 24, fremstiller han Homo ferus som firfotinger, stumme og hårdekte individ. Her inkluderte Linné også skapninger han kjente fra litteraturen: Juvenis Lupinus hessensis (ulvegutten fra Hessen), Juvenis hannoveranus (Peter i Hannover) og Puella Campanica (villpiken fra Champagne).

LitteraturRediger

  • Broberg, Gunnar 1975: Homo sapiens L. Studier i Carl von Linnés Naturuppfattning och Människolära. Uppsala: Almqvist & Wiksell.
  • Linnæi, Caroli 1758: Systema naturæ per regna tria naturæ, secundum classes, ordines, genera, species cum caracteribus, differentiis, synonymis, locis. Tomus I. Holmiæ: Laurentii Salvii.