Hjørnetann
Hjørnetennene er tennene som sitter mellom fortennene og forjekslene hos pattedyr og deres primitive slektninger. De er de fremste tennene på maxillen i overkjeven og sammen med de andre tennene i underkjeven. Hos rovpattedyr og mange andre dyrearter er disse tennene forlenget og som oftest dolkeformede. Da kalles hjørnetennene gjerne hoggtenner. Det latinske navnet canines stammer fra den vitenskapelige navnet på hundedyrene, som forøvrig alle har hoggtenner.
| Hjørnetann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| TA98 | A05.1.03.005 | ||
| TA2 | 907 | ||
| FMA | 55636 | ||
Funksjon rediger
Hos de fleste dyr med velutviklede hjørnetenner brukes disse til å drepe byttedyr eller i kamp mellom individer av samme art. Slike hjørnetenner kalles hoggtenner. Hos noen planteetere slik som moskushjort og hest forekommer hjørnetenner bare hos hannene og tjener en funksjon som våpen i kamper om dominans og territorium. Hos svin har begge kjønn tenner som vokser hele livet, og tjener som forsvarsvåpen.
Hos primater er hjørnetennene generelt godt utviklet, særlig hos hannene. Utviklingen til små hjørnetenner hos menneske er av relativt ny dato, og hjørnetennene har større og kraftigere røtter enn selv jekslene. Medregnet rota er hjørnetennene de tyngste tennene hos oss.
Hjørnetenner hos pattedyr rediger
Hjørnetennenene i overkjeven er de fremste tennene på Os Maxillare, tennene som sitter på Os Premaxillare er alltid fortenner. Selv om også andre virveldyr har tenner på Os Premaxillare,og derved nødvendigvis har en tann som sitter fremst på denne konkkelen, er det i dag bare hos pattedyr at disse tennene er markant lengre og spissere ennde øvrige tennene i tanngarden.[1] Pattedyrenes forfedre, de pattedyrliknende krypdyrene fra tidsepoken perm hadde imidlertid gjerne et helt batteri med huggtener i overkjeven, de både de to eller tre første tennene var lange og spisse, slik som hos seiløglen Dimetrodon.[2]
De fleste pattedyr har fire hjørnetenner (en i hver kjevekvadrant). Hjørnetennenen er enklere i bygning enn de andre tennene, og er mer eller mindre kjegleformet i alle grupper de de kan identifiseres. Hos noen grupper (som moskushjort og hest) mangler hjørnetennene i underkjeven, og hos gnagere og mange klovdyr mangler hjørnetennene helt. Hjørnetennene i underkjeven gjerne noe mindre. Hos noen mennesker forekommer det et lite opphold i tannrekken i overkjeven mellom bakre fortenner og hjørnetennene. Dette kalles et «diastema» og er vanlig hos dyr med store hjørnetenner, slik som sjimpanser.
Flere bilder rediger
-
Munnhulen med tenner -
Venstre overkjeve, utsiden -
Undersiden av hodeskallen, nedenfra
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Romer, A.S. & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. ISBN 0-03-910754-X
- ^ Minkoff, Edwin H. Colbert, Michael Morales, Eli C. (2001). Colbert's evolution of the vertebrates : a history of the backboned animals through time (5th ed. utg.). New York: Wiley. ISBN 0471384615.