I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard er Hithlum et landområde i nord for Beleriand, og ikke langt fra Helcaraxë.

Hithlum var adskilt fra Beleriand av fjellkjeden Ered Wethrin, og var navngitt etter sjøens tåke som fantes der en tid: Hithlum er Sindarin for Tåke skygge; og navnet er Hisilómë i Quenya.

Hithlum var delt inn i Mithrim, hvor Noldorenes Høykonger hadde sine haller, og Dor-lómin, som senere ble et len (utleid landområde) til folkene av Hadors hus.

Ered Wethrin skapte den søndre grensen og den vestre grensen til Hithlum, og det fantes bare noen få pass inn i landet, og dette gjorde landet lett å forsvare. Den østre veggen ble skapt av fjellene i Ered Lómin, som bøyde av mot nord vest mot Helcaraxë.

Landet Lammoth lå øst for Ered Wethrin og var verken en del av Beleriand eller Hithlum, og landet Nevrast var avskilt fra Hithlum ved den søndre delen av Ered Lómin. Nevrast ble vanligvis sett på som en del av Hithlum, men klimaet var mer som i Beleriand.

Hithlum var svært kaldt og regnfylt, men ganske fruktbart. Noldorene slo seg først ned ved bredden av Mithrim sjøen da de kom dit.

Senere i det første tidevervet ble Hithlum stadig vekk angrepet av Morgoth, og til slutt gikk det tapt etter slaget Nirnaeth Arnoediad. Hadorianerne (folket av Hadors hus) ble spredd, drept eller gjort til slaver, mens Noldorene ble gjort til slaver i Morgoths gruver hvis de ikke rakk å flykte i tide, Morgoth fanget også Austringene der.

Hithlum ble ødelagt i Vredens krig.