Alfred Hitchcock
Alfred Joseph Hitchcock (født 13. august 1899 i Leytonstone i London, død 29. april 1980 i Los Angeles i USA) var en britisk filmregissør blant annet kjent for filmene Psycho og Fuglene.
Alfred Hitchcock | |||
---|---|---|---|
Født | Alfred Joseph Hitchcock 13. aug. 1899[1][2][3][4] Leytonstone[5][6][7] | ||
Død | 29. apr. 1980[1][2][3][8] (80 år) Bel Air[9][10][11] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, filmklipper, TV-produsent, filmskuespiller, TV-regissør, filmfotograf, regissør, produsent, skuespiller | ||
Utdannet ved | University of London Tower Hamlets College (1913–1914) Salesian College (1908–1908) | ||
Ektefelle | Alma Reville (1926–1980) (avslutningsårsak: ektefelles død)[6] | ||
Far | William Hitchcock | ||
Barn | Pat Hitchcock | ||
Nasjonalitet | Storbritannia[12] USA[13] Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
AFI Life Achievement Award (1979)
Ridder av Æreslegionen Kommandørridder av Order of the British Empire (1979)[14] BAFTA Academy Fellowship Award (1971)[15] Edgar-prisene (1960) Offiser av Ordre des Arts et des Lettres[16] Golden Globe Sølvmuslingen for beste regissør Saturn Award Cecil B. DeMille Award (1971) Irving G. Thalberg Memorial Award (1967) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
Aktive år | 1921–1980 | ||
IMDb | IMDb | ||
Hitchcock ble kjent for et stort publikum over hele verden med TV-seriene Alfred Hitchcock Presenterer og The Alfred Hitchcock Hour. Før og etter hver episode kommenterte han episoden på humoristisk og ofte smågrotesk vis.
Hitchcock ble i 1980 utnevnt til Knight Commander av Order of the British Empire og dermed slått til ridder. Han hadde etter dette rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
Han har to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for sine bidrag til filmen, og en annen for sine bragder innen TV.[17]
Biografi
redigerBarndom og oppvekst
redigerAlfred Hitchcock ble født 13. august 1899 i Leytonstone, London som ett av tre barn i familien, med grønnsakshandleren William Hitchcock og hans kone Emma Jane Hitchcock som foreldre. Familien var irske katolikker og Hitchcock ble sendt på en katolsk kostskole i London. Etter at Hitchcock var ferdig der ble han tegner og reklamedesigner for et kabelselskap. På den tiden ble Hitchcock mer interessert i fotografi og begynte etterhvert å jobbe med film i London. I 1920 fikk han en heltidsjobb hos Islington Studios under deres amerikanske eiere, Players-Lasky, og senere deres britiske etterfølgere, Gainsborough Pictures, der han laget tittelsekvensene til stumfilmer. Hans første forsøk på regi kom med filmen Number 13 i 1922, en film som aldri ble fullført på grunn av økonomiske vansker. Hans egentlige debut kom i 1925 da Michael Balcon lot Hitchcock regissere sin første film hos Gainsborough Pictures, The Pleasure Garden.
Karriere i England før krigen
redigerDe to første filmene hans var kommersielt mislykkede, men hans talent i den nye filmindustrien ga han likevel rask framgang. Hans tredje film, The Lodger hadde premiere i 1927. Dette var den første filmen i det som etterhvert skulle bli kjent som «Hitchcock-stilen», og filmen ble en suksess i Storbritannia. I 1926 hadde Hitchcock giftet seg med den assisterende regissøren Alma Reville og de fikk datteren Patricia i 1928. Alma var Hitchcocks nærmeste medarbeider, hun skrev noen av manusene og arbeidet med ham på alle filmene han lagde. I 1929 begynte Hitchcock å jobbe med filmen Blackmail, hans tiende film. Mens filmen var under produksjon bestemte studioet at filmen skulle lages som den første britiske lydfilmen.
I 1933 arbeidet Hitchcock nok en gang med Michael Balcon, denne gang på Gaumont-British Picture Corporation. Hans første film for dette selskapet, Mannen som visste for meget (1934) blev en suksess. Hans andre film for selskapet, Mannen som visste alt (1935), regnes av mange som en av de beste filmene fra hans tidlige filmperiode. Hans neste store suksess kom i 1938, En Kvinne Forsvinner, som handlet om letingen etter en eldre engelsk kvinne (May Whitty) som forsvant ombord på et tog i det fiktive landet Vandrika (en referanse til datidens Tyskland).
Utover 1930-tallet skapte Hitchcock seg et godt rykte som regissør med en rekke spenningsfilmer. Sent på tiåret inviterte produsent David O. Selznick han over til Hollywood for å lage filmer der.[18]
Etter krigen
redigerHan bidro som regissør til German Concentration Camps Factual Survey («Tyske konsentrasjonsleires undersøkelse av fakta») i 1945. Arbeidet med dokumentaren ble ledet av Sidney Bernstein som engasjerte sin venn Hitchcock til bistå med organiseringen av det store materialet. Bernsteins prosjekt ble stanset og materialet ble arkivert hos Imperial War Museum, og arbeidet med dokumentarfilmen ble tatt opp igjen i 2010.[19]
Han dro tilbake til hjemlandet sitt tidlig på 70-tallet og lagde sine to siste filmer der.[20]
Filmer om Hitchcock
redigerI 2012 kom det to biografiske spillefilmer om Alfred Hitchcock; Hitchcock og The Girl.
Filmografi som regissør
redigerStumfilmer
redigerÅr | Norsk tittel | Originaltittel |
---|---|---|
1925 | - | The Pleasure Garden |
1927 | - | The Mountain Eagle |
Hvem? | The Lodger: A Story of the London Fog | |
Ringen | The Ring | |
- | Downhill | |
1928 | - | Easy Virtue |
- | The Farmer's Wife | |
- | Champagne | |
1929 | Manxman | The Manxman |
Lydfilmer
redigerÅr | Norsk tittel | Originaltittel | Merknader |
---|---|---|---|
1929 | Alice White-saken | Blackmail | Både Hitchcocks og Storbritannias første lydfilm. I tillegg spilt inn som stumfilm |
1930 | - | Elstree Calling | |
- | Juno and the Paycock | ||
- | Murder! | ||
1931 | - | The Skin Game | |
- | Mary | Tyskspråklig versjon av Murder! | |
- | Rich and Strange | ||
1932 | - | Number Seventeen | |
1934 | - | Waltzes from Vienna | |
Mannen som visste for meget | The Man Who Knew Too Much | Nyinnspilt i 1956 | |
1935 | Mannen som visste alt | The 39 Steps | |
1936 | Hemmelige agenter | Secret Agent | |
London i fare | Sabotage | ||
1937 | Ung og uskyldig | Young and Innocent | |
1938 | En kvinne forsvinner | The Lady Vanishes | |
1939 | Jamaica-kroen | Jamaica Inn | |
1940 | Rebecca | Rebecca | Første film Hitchcock laget i USA |
Kriminalreporter Jones også Utenrikskorrespondenten | Foreign Correspondent | ||
1941 | Like barn leker best | Mr. & Mrs. Smith | |
Mistanke | Suspicion | ||
1942 | Sabotør | Saboteur | |
1943 | I tvilens skygge | Shadow of a Doubt | |
1944 | Livbåt | Lifeboat | |
1945 | Trollbundet | Spellbound | Inneholder en drømmesekvens laget av Salvador Dalí |
1946 | Notorious | Notorious | |
1947 | Sannheten om mrs. Paradine | The Paradine Case | |
1948 | Repet | Rope | Filmet i lange takninger og med skjulte klipp for å fremstå som et langt opptak |
1949 | - | Under Capricorn | |
1950 | Det store alibi | Stage Fright | |
1951 | Farlig reisefølge | Strangers on a Train | |
1953 | Skriftemålet | I Confess | |
1954 | Ring politiet! | Dial M for Murder | Eneste Hitchcock-film i 3-D |
Vinduet mot bakgården | Rear Window | ||
1955 | Tyv fanger tyv | To Catch a Thief | |
Men... Hvem drepte Harry? | The Trouble with Harry | ||
1956 | Feil mann | The Wrong Man | |
Mannen som visste for meget | The Man Who Knew Too Much | Nyinnspilling av hans film fra 1934 med samme navn | |
1958 | Vertigo | Vertigo | |
1959 | Med hjertet i halsen | North by Northwest | |
1960 | Psycho | Psycho | |
1963 | Fuglene | The Birds | |
1964 | Marnie | Marnie | |
1966 | Full alarm | Torn Curtain | |
1969 | Topaz | Topaz | |
1972 | Frenzy | Frenzy | Hans første film laget i Storbritannia siden 1939 |
1976 | Arven | Family Plot | Siste film |
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internetowa encyklopedia PWN, encyklopedia.pwn.pl, Internetowa encyklopedia PWN-ID 3912058[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Alfred Hitchcock», RKD kunstner-ID 231722[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118551647, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 31239[Hentet fra Wikidata]
- ^ news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database, NNDB 664/000026586[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hollywoodsgoldenage.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.contactmusic.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.findadeath.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI pm13zg274hjzfzr, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Gumshoes, Dubliners and Deneuve», publisert i The New York Times, utgitt 30. oktober 2009, besøkt 20. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ The London Gazette 48041, side(r) 6[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Full List of BAFTA Fellows», besøkt 29. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lemonde.fr, besøkt 1. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alfred Hitchcock, Hollywood Walk of Fame sine offisielle nettsider. Hentet 16. april 2011.
- ^ Alfred Hitchcock and the Making of a Film Culture på Mysterynet.com Arkivert 2010-11-05, hos Wayback Machine. Hentet 2. mai 2011.
- ^ «Filmen som var skjult i 70 år». NRK. 27. januar 2015.
- ^ Alfred Hitchcock-biografi på Mysterynet.com Arkivert 2011-05-10, hos Wayback Machine. Hentet 2. mai 2011.
Eksterne lenker
rediger- (en) Alfred Hitchcock – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alfred Hitchcock – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alfred Hitchcock på Internet Movie Database
- (no) Alfred Hitchcock hos Sceneweb
- (sv) Alfred Hitchcock i Svensk Filmdatabas
- (da) Alfred Hitchcock på Filmdatabasen
- (da) Alfred Hitchcock på Scope
- (fr) Alfred Hitchcock på Allociné
- (en) Alfred Hitchcock på AllMovie
- (en) Alfred Hitchcock hos Rotten Tomatoes
- (en) Alfred Hitchcock hos TV Guide
- (en) Alfred Hitchcock hos The Movie Database
- (en) Alfred Hitchcock på Discogs
- (en) Alfred Hitchcock på MusicBrainz
- (en) Alfred Hitchcock på Songkick
- (en) Alfred Hitchcock på AllMusic
- (en) Alfred Hitchcock hos TV.com