Historien til grenlandsmålet

Historien til grenlandsmålet er grundigst skildret i Dalene (1953).

Fonologi

Vokaler i trykksvak stavelse

Mange særkjenne ved grenlandsmålet kommer fram når en ser hvordan de tre trykksvake norrøne vokalene i a u har utviklet seg i grenlandsmålet:

• Norrøn i og u har falt sammen i e.
• Norrøn a har blitt til e, æ og a:
  • e når norrøn a sto i slutten av et ord.
  • æ foran stående r
  • a når norrøn a hadde en konsonant etter seg.

Disse bøyingsmønstrene illustrerer det som har skjedd:

• Norrønt vísa – vísan – vísur – vísurnar > grenlandsk ²viːse – ²viːsa – ²viːser – ²viːsene 'vise'.
• Norrønt gest – gestinn – gestir – gestirnir > grenlandsk ¹jest – ¹jesten – ²jester – ²jestene 'gjest'.
• Norrønt hest – hestinn – hestar – hestarnir > grenlandsk ¹hest – ¹hesten – ²hestær – ²hestane 'hest'.
• Norrønt kasta – kastar – kastaði – kastat > grenlandsk ²kaste – ²kastær – ²kasta – ²kasta 'kaste'.

I norrønt vísa og kasta har trykkveik a blitt til e sist i ordet. I norrønt hestar og kastar har trykksvak a blitt til æ foran r. I norrønt hestarnir har trykksvak a holdt seg som a, og ikke blitt til æ, mens r har falt bort. I norrønt vísan, kastaði og kastat har a holdt seg som a foran konsonantene n ð t, som seinere har falt bort. I norrøn gestinn, gestir, gestirnir, hestinn og hestarnir har trykksvak i blitt til e. I norrøn vísurnar har trykksvak u blitt til e. Når også trykksvak a her har blitt til e, trass i at han er fulgt av en konsonant, har det trulig morfologiske årsaker, ved bortfall av genus-skillet mellom -nir (hankjønn) og -nar (hokjønn).

Konsonanter i trykksvak stavelse

Konsonantbortfallet i trykkveike stavelser er også regelrett:

• Norrøn t og ð har falt bort i trykksvak stavelse.
• Norrøn n har falt bort i trykksvak stavelse, men har nasalert forutgående vokal, som seinere har blitt til a.

Bortfallet av t og ð er illustrert i bøyingsmønstrene over. Bortfallet av n og overgangen til a er illustrert i disse eksemplene:

• Norrønt skálin > grenlandsk ¹skoːɽa 'skåla'.
• Norrønt vísan > grenlandsk ²viːsa 'visa'.
• Norrønt morgin / morgun (akkusativ) > grenlandsk ²mora 'morgen'.
• Norrønt hana (akkusativ) > grenlandsk a 'henne'.

Merk at de doble konsonantene tt og nn ikke faller, men blir til t og n:

• Norrønt gestinn > grenlandsk ¹jesten 'gjesten'.
• Norrønt leiróttr > grenlandsk ²læirete 'leirete'.

Norrøn postvokalisk f, ð, g

Etter vokal representerte norrøn f, ð og g de stemte frikativene [v], [ð] og [ɣ]:

• Norrønt grafa [ˈgrava] 'grave'.
• Norrønt leiða [ˈleða] 'lede'.
• Norrønt draga [ˈdraɣa] 'dra'.

I grenlandsmålet har disse tre konsonantene utvikla seg slik:

• [v] har falt bort mellom norrøn ú og en annen vokal og etter norrøn au, men har ellers blitt stående som v.
• [ð] har alltid falt bort, trulig bortsett fra fremst i enklitiske pronomen, der den har blitt til r.
• [ɣ] har blitt borte eller til sisteleddet i diftongene æu, æi og øy, blant annet slik:
  • Bortfall etter norrønt ú, a, au, ei og ey.
  • Norrøn ug [uɣ] og óg [oːɣ] > grenlandsk æʉ.
  • Norrøn eg [eɣ] > grenlandsk æi.
  • Norrøn ǿg [øːɣ] øg [øɣ] > grenlandsk øy.

Her er former som illustrerer noen av endringene:

• Norrønt dúfa [ˈduːva] > grenlandsk ²dʉːe 'due.
• Norrønt rauf [ˈrɒuv] > grenlandsk ¹ræʉ 'rauv'.
• Norrønt grafa [ˈgraven] > grenlandsk ²graːve 'grave'.
• Norrønt tíð [ˈtʰiːð] > grenlandsk ¹tiː 'tid'.
• Norrønt leierða [ˈleierða] > grenlandsk ²læie 'lede'.
• Norrønt þrúga [ˈθruːɣa] > grenlandsk ²trʉːe 'truge'.
• Norrønt dag [ˈdaɣ] (akkusativ) > grenlandsk ¹daː 'dag'.
• Norrønt haug [ˈhɒuɣ] (akkusativ) > grenlands ¹hæʉ 'haug'.
• Norrønt eiga [ˈeiɣa] > grenlandsk ²æie 'eie'.
• Norrømt fugl [ˈfuɣl] > grenlandsk ¹fæʉeɽ 'fugl'.
• Norrønt skóg [ˈskoːɣ] (akkusativ) > grenlandsk ¹skæʉ 'skog'.
• Norrømt vei [ˈweɣ] > grenlandsk ¹væi 'vei'.

Når de stemte frikativene var fulgte av en nasal, har de utvikla seg på et annet vis:

• Norrøn fn [vn] > grenlandsk mn.
• Norrøn gn [ɣn] > grenlandsk ŋn.

Disse formene illustrerer endringene:

• Norrønt nafn [ˈnavn] > grenlandsk ¹namn 'navn'.
• Norrønt ofn [ˈovn] > grenlandsk *¹omn > ¹om 'omn'.
• Norrønt rigna [ˈriɣna] > grenlandsk ²reŋne 'regne'.

På grunn av påvirkning fra bokmåls-basert talemål har uttalemåtar som ¹navn 'navn' og ¹ræin 'regn' blitt dominerende i dag. Merk at også norrønt aun [ɒun] har blitt til oŋn i grenlandsmålet:

• Norrønt hrogn [ˈhroɣn] > grenlandsk ¹roŋn 'rogn (fiskeegg)'.
• Norrønt raun [ˈrɒun] (akkusativ) > grenlandsk ¹roŋn 'rogn, raun (tre)'.
• Norrønt fraunar [ˈfrɒunar] > grenlandsk ²froŋne 'Frogner' (gård i Gjerpen).

Bibliografi

• Dalene, Halver 1953. Lydverket i solumsmålet. (Skrifter fra Norsk målførearkiv ved Sigurd Kolsrud.) Oslo.