Himmelsfartskapellet
Himmelsfartskapellet (hebraisk: קפלת העלייה, gresk: Εκκλησάκι της Αναλήψεως) på Oljeberget i nabolaget at-Tur i Jerusalem markerer det sted hvorifra Jesus etter kristen og muslimsk tradisjon skal ha forlatt den jordiske verden for å vende tilbake til himmelen.[1] Stedet betraktes som hellig av kristne såvel som av muslimer regulert av Status Quo-bestemmelsene fra osmansk tid.
| Himmelsfartskapellet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Jerusalem | ||
| Byggeår | 1150 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | romansk arkitektur | ||
| Beliggenhet | |||
 Himmelsfartskapellet 31°46′44″N 35°14′42″Ø | |||
Historie rediger
Tidlige bygnininger rediger
Før Konstantins omvendelse til kristendommen i 312 feiret man Kristi himmelfartsdag i en grotte på Oljeberget (der Pater Noster-kirken står i dag[2]), men ved pilegrimen Egerias besøk i 384 hadde feiringen flyttet til det sted der kapellet nå står.[1] Det første kapellet på stedet ble oppført en gang mellom 384 og 390 av en romersk adelskvinne ved navn Poimenia.[2] Poimenias kapell ble ødelagt av perserne i 614 og ble gjenoppført av patriark Modestus av Jerusalem.[1] Denne kirken var rund og åpen mot himmelen.[1] Modestus' kirke ble ødelagt av araberne på 900-tallet.[3]
Korsriddernes kirke rediger
Omkring år 1150 gjenoppbygde og befestet korsridderne kapellet som en åttekantet bygning med tak.[1] Bygningen fungerte også som beskyttelse for pilegrimer på vei mot Jeriko.[3] Etter at Saladin hadde inntatt Jerusalem i 1187 ble kapellet omgjort til moské og utstyrt med steinkuppel og mihrab.[3][1] Ettersom kapellet for det mest ble oppsøkt av kristne, oppførte ottomanene en moské, Zawiyat al-Adawiyya, med tilhørende minaret ved siden av kapellet i 1620.[3][1]
Kapellet i moderne tid rediger
Hela kapellområdet er fortsatt del en del av moskéen og drives av Jerusalems islamske waqf, men det er åpent for kristen tilbedelse.[4]
Kapellet består av korsriddernes kirke og de muslimske tilbyggene.[1] Inne i selve kapellet er det en steinblokk med hva som sies å være et avtrykk av Jesu høyrefot. En tilsvarende blokk med avtrykk av den venstre foten ble i middelaleren flyttet til al-Aqsa-moskéen.[1]
Ved siden av kapellet er det en grav. Etter jødisk tradisjon ligger der profetinnen Hulda som levde på 600-tallet f.Kr. De kristne mener at graven er fra 400-tallet e.Kr. og tilhører den hellige Pelagia. Etter muslimsk tradisjon er det i stedet Rabia al-Adawiyya, en kvinne som levde på 700-tallet e.Kr. og som har gitt moskéen sitt navn, som ligger i graven.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h i j Hayes, Holly. «Chapel of the Ascension, Jerusalem». Sacred Destinations (engelsk). Besøkt 28. juli 2014.
- ^ a b Women of Bible Lands: A Pilgrimage to Compassion and Wisdom (engelsk). Liturgical Press. 2004. s. 115–116. ISBN 0814651569.
- ^ a b c d «Chapel of Ascension». BibleWalks (engelsk). 24. september 2008. Besøkt 28. juli 2014.
- ^ «Dome of the Ascension». seetheholyland.net (engelsk). Arkivert fra originalen 28. juli 2014. Besøkt 28. juli 2014.
Eksterne lenker rediger
- (en) Chapel of the Ascension – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
