Hertugdømmet Urbino

Hertugdømmet Urbino var et uavhengig hertugdømme i det tidligmoderne Sentral-Italia, med et omfang som tilsvarer den nordlige halvdel av den moderne regionen Marche. Det tilkom i år 1443 og ble annektert av Kirkestaten i 1625.

Ducato di Urbino

I øst lå det mot Adriahavet, i vest mot republikken Firenze, og i sør mot Kirkestaten. Mot nordvest vekslet det litt mellom forskellige småstater tilknyttet pavens domener.

Urbinos første herskere var av adelsslekten Montefeltro. Keiser Fredrik II gjorde dem i 1213 til grever av Urbino. Den første hertug av Urbino var Oddantonio da Montefeltro, som fikk tittelen i 1443 av pave Eugenius IV.[1]

I 1523 ble hovedstaden flyttet fra Urbino til Pesaro. Etter at Cesare Borgia hadde hersket over hertugdømmet noen korte år fra 1502 til 1508, falt det inn under den pavelige slekt della Rovere, som beholdt det til 1625, da pave Urban VIII annekterte det til Kirkestaten som Legazione del Ducato di Urbino (senere Legazione di Urbino).

ReferanserRediger

  1. ^ Bernd Roeck, Andreas Tönnesmann: Die Nase Italiens.

LitteraturRediger