Åpne hovedmenyen

Herostratisk berømmelse oppnår en ved å utføre en vederstyggelig (ufyselig, grufull) handling og få navnet sitt knyttet til denne.

Uttrykket stammer fra oldtidsbyen Efesos i Lilleasia, der en mann som het Herostratos den 21. juli år 356 f. Kr. brente ned tempelet viet gudinnen Artemis. Artemistempelet i Efesos var et av verdens sju underverker. Herostratos ble pågrepet, og forklarte under avhør han at han hadde gjort ugjerningen bare for å bli berømt og få udødeliggjort sitt navn. Borgerne av Efesos var pålagt aldri å nevne hans navn, men ennå i dag er ordet synonymt med å bli kjent på grunn av noe forkastelig.

Etter at historikeren Theopompos skrev om hendelsen i Hellenerne, er fortellingen ofte blitt gjenfortalt, bl.a. av Cicero, Strabon, Valerius Maximus, Chaucer, Cervantes, Melville, Pessoa og Jean-Paul Sartre.

Når Herostratos har ført til eponymet herostratisk så har det nok også sammenheng med at ordet lett kan assosieres med det motsatte, nemlig heroer. Herostratos fremstår nemlig som en anti-helt.

Det Bergenske Magazin gir i 1772 under vignetten «Merkværdige Tildragelser», og med overskriften, «Den nu regierende tydske Keysers Menneske-Kierlighed», rede for begrepet: «Bekiendte blive de nok, end og for Eftertiden; men bekiendte, som Soldaten Herostrat, af det Onde, de have giort Verden.»