Hermann Foertsch
Hermann Foertsch (født 4. april 1895 i Drahnow i Landkreis Deutsch Krone/Westpreußen, død 27. desember 1961 i München) var en tysk infanterigeneral i andre verdenskrig. Han ble etter krigen medlem av Organisation Gehlen og ansatt i Bundesnachrichtendienst.
| Hermann Foertsch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. apr. 1895[1] Drzonowo Wałeckie | ||
| Død | 27. des. 1961 (66 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | Volker Foertsch | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Det tyske kors i gull Jernkorsets ridderkors | ||
Han var bror til general Friedrich Foertsch.[2]
Foertsch gikk ut av gymnasiet i 1913 og gikk samme år i tjeneste det militære. Han ble fenrik 1913 og løytnant i 1914. Foertsch var fra 1927 til 1945 medlem av overkommandoen.[2]
Han hadde i 1934 Walter von Reichenau som sjef. Reichenau dikterte Foertsch troskapseden til Adolf Hitler og samme dag, 2. august 1934 avla samtlige soldater troskap til Føreren. Under andre verdenskrig hadde Foertsch høye stabsstillinger, særlig fra 1942 til 1944 på Balkan. Han steg i gradene til general i infanteriet og var sjef for 1. arme på vestfronten.[3][4]
Like etter machtergreifung uttalte Foertsch at det var en stor dag for Wehrmacht å skulle knytte seg til Adolf Hitler.[5] I 1934 skrev han boken Die Wehrmacht im nationalsozialistischen Staat («Wehrmacht i den nasjonalsosialistiske stat»). Han hyllet i artikler Hitler som Wehrmachts og den tyske militære tradisjons redningsmann. Etter kapitulasjonen uttalte han kun at «det er menneskelig å ta feil» («Irren ist menschliche Schwäche»).[2][6]
Etter krigen ble han under den sjuende Nürnbergprosessen (Südostgenerale-Prozess) frifunnet for krigsforbrytelser av en amerikansk militærdomstol. Han ble også frifunnet for nazi-forbrytelser av Bayern Spruchkammer. Han var etter krigen medlem av gruppen som skrev Himmeroder Denkschrift, starten på det som siden ble Bundeswehr.[2][3]
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004017, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Foertsch, Hermann Otto Eduard» (PDF). CIA. 28. februar 1955. Arkivert fra originalen (PDF) 23. januar 2017. Besøkt 3. desember 2020.
- ^ a b «Foertsch, Hermann». Bundesarchiv. Besøkt 5. desember 2020.
- ^ «ZEITGESCHICHTE / WEHRMACHT : Tief eingetaucht - DER SPIEGEL 31/1969». www.spiegel.de. Besøkt 5. desember 2020. «Reichenau diktierte seinem Mitarbeiter Major Hermann Foertsch die Eidesformel, und noch am selben Tag, dem 2. August 1934, schworen Soldaten in allen Kasernen des Reiches "bei Gott", ihrem neuen Herrn "unbedingten Gehorsam" zu leisten und "jederzeit für diesen Eid mein Leben einzusetzen". Anschließend )timmten sie in das zusätzlich verordnete "Hurra" auf Hitler ein.»
- ^ «Friedrich Foertsch - DER SPIEGEL 41/1962». www.spiegel.de. 1962. Besøkt 3. desember 2020. «Schon damals stand er im Schatten seines fünf Jahre älteren Bruders Hermann Foertsch, der nach Hitlers Machtergreifung verkündet hatte, "daß es heute für die Wehrmacht keinen größeren Stolz gibt, als diesem Mann verbunden zu sein".»
- ^ «Hermann Foertsch - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 3. desember 2020.