Hermann Boehm
Hermann Boehm (18. januar 1884 i Rybnik, 11. april 1972 i Kiel) var en tysk generaladmiral under andre verdenskrig.
| Hermann Boehm | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. jan. 1884[1][2] Rybnik[3] | ||
| Død | 11. apr. 1972[1][2] (88 år) Kiel[4] | ||
| Beskjeftigelse | Tyske marineoffiser, militært personell | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Det tyske kors i gull Det spanske kors | ||
Liv og aktivitet rediger
Tidlig karriere rediger
Boehm ble innrullert som sjøkadett i den keiserlige marinen den 1. april 1903, og fikk grunnopplæringen sin på skoleskipet Stein.
Während des Ersten Weltkriegs tjenestegjorde Kapitänleutnant Boehm (fra 19. september 1914) som kommandant på ulike torpedobåter. Under slaget ved Skagerrak kommanderte han torpedobåten G 41, og i 1917 ledet han båten V 69. Hans innsats under krigen ble anerkjent med tildelingen av begge klassene av Jernkorset, Ridderkorset av det Kongelige Husordenen av Hohenzollern med sverd, og Friedrich-August-Korset.
Mellomkrigstiden (1919 til 1939) rediger
Boehm ble først avskjediget i 1919, men ble reaktivert i Reichsmarine i 1920 og tjenestegjorde hovedsakelig i stabstillinger frem til 1933. Den 3. oktober 1933 ble Boehm utnevnt til kommandant på slagskipet Hessen for ett år, før han i høsten 1934 ble forfremmet til kontreadmiral og utnevnt til leder for oppklaringsstyrkene. I begynnelsen av den spanske borgerkrigen fra 25. august 1936 til 3. august 1937, kommanderte han samtidig de tyske sjøstyrkene utenfor den spanske kysten. Den 1. april 1937 ble Boehm utnevnt til viseadmiral og til kommanderende admiral for marinestasjonen i Nordsjøen. I begynnelsen av 1938 ble han admiral, og i november samme år ble han flåtechef (Flottenkommando).
Andre verdenskrig rediger
I august 1939 hørte Boehm sammen med andre militære representanter en tale av Hitler i dennes residens på Obersalzberg (se: Hitlers tale for de øverste kommandantene 22. august 1939). Hitler skisserte sine krigsplaner for det forestående angrepet på Polen. Boehm skrev noen notater under talen, som senere under Nürnberg-prosessene - sammen med andre opptegnelser - ble brukt til å rekonstruere denne talen samt som bevis på den tyske statsledelsens aggressive hensikter på det tidspunktet ('For oss er alternativet å handle eller bli ødelagt på lang sikt').
Bare kort tid etter starten av andre verdenskrig ble Boehm løst fra sin tidligere kommando, og den 21. oktober 1939 ble flagget hans som flåtesjef hentet inn. Han ble deretter permittert uten oppgaver i flere måneder.
.jpg)
okkupasjonen av Norge i april 1940 (Operasjon Weserübung) ble Boehm den 10. april 1940 utnevnt til kommanderende admiral i Norge, det vil si øverstkommanderende for de tyske okkupasjonsstyrkene. I denne stillingen, som han beholdt til 1943, var han stadig i konflikt med lederen av den tyske sivilforvaltningen i Norge, Gauleiter Josef Terboven (NSDAP). Motsetningen mellom de to mennene begynte da Terboven i juli 1940 forsøkte å tvinge de norske parlamentsmedlemmene til å etterkomme hans krav om å avsette det norske kongehuset under trussel om å etablere et rikesprotektorat i Norge. Boehm, som hadde betenkeligheter med dette manøveret, som han omtalte som en "komedie", lot deretter Hitler bli informert om denne planen av marinekommandanten, Erich Raeder, som forbød gjennomføringen og i stedet beordret opprettelsen av en regjering bestående av fagfolk. Senest siden september 1940 – da Terboven i en radiotale i forbindelse med dannelsen av Hitlers pålagte fagfolksregjering urettmessig beskyldte det norske parlamentet for å ha forsøkt å avsette kongen i juli, og dermed lot som om han ikke hadde noe med det å gjøre og at parlamentsmedlemmene hadde handlet på eget initiativ – var "ethvert fruktbart samarbeid" mellom ham og Terboven umulig.
Fra deres sammenstøt i 1940 hadde Terboven betraktet ham som sin "største fiende", ifølge Boehm, og gjort alt for å forvise ham og hans medarbeider Schreiber fra Norge. Terboven hadde gjentatte ganger angitt Boehm til Hitler og fremmet falske anklager mot ham. For eksempel, i sin rapport til Hitler om unntakstilstanden i Trondheim den 6. oktober 1942 - hvor Terboven hadde latt 34 nordmenn bli skutt - beskyldte han Boehm for sabotasje av hans, Terbovens, tiltak. På den annen side sendte Boehm flere klager gjennom Raeder til Hitler frem til 1942, der han motsatte seg Terbovens politikk i Norge og presenterte alternativer.
Während hans tid i Norge ble Boehm forfremmet til Generaladmiral den 1. april 1941. Den 20. november 1941 mottok han i den første tildelingsrunden av Kriegsmarine den nylig stiftede tyske kransen i gull.[5]
Wenige Wochen etter at Raeder ble erstattet av Karl Dönitz som øverstkommanderende for marinen, ble Boehm i mars 1943 avsatt fra sin stilling i Norge. Hans offisielle avskjed fant sted den 31. mai 1943, og den 1. juni 1943 ble han til slutt stilt til disposisjon for Kriegsmarine.
Fra 1. mars 1944 ble Boehm reaktivert: Han ble nå brukt i inspeksjonen av utdanningssystemet til Kriegsmarine frem til 31. mars 1945, da han ble endelig løslatt.
Etterkrigstiden rediger
Da tiltalen mot de hovedanklagede krigsforbryterne ble reist i september 1945, bodde Boehm i sitt hjem i Marutendorf, som i dag er en del av Achterwehr i distriktet Rendsburg-Eckernförde.[6]
Boehm hadde vært blant de militære lederne i Wehrmacht som var til stede under Hitlers tale til øverstbefalshaverne den 22. august 1939 på Obersalzberg. Innholdet i denne talen spilte nå en viktig rolle i forbindelse med tiltalen mot storadmiral Raeder, den gang øverstkommanderende for Kriegsmarine. Det fantes et protokoll av denne belastende talen, men det ble ikke laget samtidig, men først senere, og det ble først fremlagt av anklagen, men senere beskrevet som "uoffisielt". Det eneste dokumentet som ble anerkjent som gyldig og troverdig for retten, var en håndskrevet opptegnelse som generaladmiral Boehm hadde laget samme kveld som Hitlers tale. Dette dokumentet ble gitt av Boehm til Walter Siemers, forsvareren til storadmiral Raeder, med tilbud om å vitne samtidig. Dette papiret ble lagt ved i rettsdokumentene som "Raeder Exhibit 27.[7]
Fonter rediger
- Norge mellom England og Tyskland. Klosterhaus-Verlag, Lippoldsberg 1956.
Litteratur rediger
- Dermot Bradley (red.) , Hans H. Hildebrand, Ernest Henriot: Tysklands admiraler 1849–1945. De militære karrierene til marine-, ingeniør-, medisinske, våpen- og administrative offiserer med rang som admiral. Bind 1: A–G. Biblio Verlag, Osnabrück 1988, ISBN 3-7648-1499-3, s. 126–127.
- Rolf Johannesson : Offiser i en kritisk tid. Verlag Mittler & Sohn GmbH, Herford og Bonn 1989, ISBN 3813203018 .
- Eberhard Kliem: Generaladmiral Hermann Boehm, en tysk marineoffiser på 1900-tallet. Århundre. Isensee Verlag, Oldenburg 2011, ISBN 978-3-89995-798-3
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hermann_Boehm[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Horst Scheibert. Die Träger des Deutschen Kreuzes in Gold: Kriegsmarine, Luftwaffe, Waffen-SS ; und, Des Deutschen Kreuzes in Silber : Heer, Kriegsmarine, Luftwaffen, Waffen-SS. Podzun-Pallas-Verlag. s. 23.
- ^ Eberhard Kliem: Generaladmiral Hermann Boehm, Ein deutscher Marineoffizier im 20. Jahrhundert. Isensee Verlag, Oldenburg 2011, S. 252.
- ^ Protokolle des Nürnberger Prozesses gegen die Hauptkriegsverbrecher (16. Mai 1946, Nachmittagssitzung) auf zeno.org. Vgl. auch Boehms Stellungnahme in Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte. Jahrgang 19 (1971), Heft 3, S. 294–300 sowie Winfried Baumgarts Erwiderung, S. 301–304.
Eksterne lenker rediger
- Institutt for samtidshistorie München-Berlin: Vitnelitteratur på nett. ZS 12, Boehm, Hermann (PDF-fil; 13,91 MB). Erklæring, utskrifter, korrespondanse fra Boehm; Etc.
- Zeitungsartikel über Hermann Boehm
- Estate Federal Archives N 172