Heptagon

Ordbokdefinisjonen av Heptagon i Wiktionary

Et regulært heptagon.

I geometri så er en heptagon en polygon med syv sider og syv kanter. I en regulær heptagon, hvor alle sider og vinkler er like, der vil sidene møtes med en vinkel på 5π/7 radianer, omtrentlig 128,571 grader. Dens Schläfli-symbol er {7}. Arealet til en regulær heptagon med sidelengde a er gitt av

$A={\frac {7}{4}}a^{2}\cot {\frac {\pi }{7}}\simeq 3.63391a^{2}.$

Et Neusis-konstruksjon av den indre vinkel i en regulær heptagon.

Eksterne lenker

• (en) Definisjon og egenskaper til en heptagon med interaktive animasjoner (på engelsk)
• (en) En tilnærmet konstruksjonsmetode (på engelsk)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.