Henry Gray
Henry Gray (født 1827, død 1861) var en engelsk anatom og kjent for å ha tegnet og skrevet det klassiske anatomiske atlas og læreverk Anatomy of the human body, som fortsatt brukes som et referanseverk om menneskets anatomi.
| Henry Gray | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1827[1][2] London | ||
| Død | 13. juni 1861 London | ||
| Beskjeftigelse | Lege, skribent, kirurg, anatom, biolog | ||
| Utdannet ved | St George's Hospital St George's, University of London | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia[3] | ||
| Gravlagt | Highgate gravlund | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
Liv og gjerning rediger
Gray ble født i Belgravia i London i 1827,[4][5] og levde mesteparten av livet sitt i London. I 1845 begynte han å studere ved St George's Hospital i London. Under studiene fikk Grey svært god kjennskap til menneskelig anatomi ved dissekering av menneskekropper.
I 1848 fikk han Royal College of Surgeons-prisen for artikkelen «The Origin, Connexions and Distribution of nerves to the human eye and its appendages, illustrated by comparative dissections of the eye in other vertebrate animals» (Opphav, forbindelser og fordeling av nerver til menneskeøye og tilknyttede vedheng, illustrert ved komparative sammenligninger med øynene i andre virveldyr). På det tidspunktet var han fortsatt student. I 1852 ble han innvalgt til «fellow» i Royal Society, og i det påfølgende året mottok han Astley Cooper-prisen på 300 guineamynter for avhandlingen «On the structure and Use of Spleen» (Om strukturen og funksjonen til milten).
I 1858 utga han den første utgaven av Anatomy, som omfattet 750 sider og 363 illustrasjoner. Som medhjelper i utarbeidelsen av boken hadde han Henry Vandyke Carter. Carter var en dyktig tegner og tidligere anatomiforeleser på St George's Hospital. De gode tegningene i boken var trolig en viktig grunn til at boken så raskt ble populær. Den første utgaven var dedisert til Sir Benjamin Collins Brodie. I 1860 kom andre utgave. Boken har i ettertid blitt utvidet av andre og blir fortsatt publisert under tittelen Grays Anatomy. Den blir regnet blant de viktigste lærebøkene for medisinstudenter.
Gray fortsatte å forelese i anatomi ved St George's Hospital frem til sin død.
Død rediger
Gray pådro seg kopper da han passet på en syk nevø. Nevøen overlevde, men Gray døde i London den 13. juni 1861.[6] Han ble gravlagt ved St James Pancreas and Highgate Cemetery.[7][8]
Referanser rediger
- ^ Open Library, «Henry Gray», Open Library-ID OL4378105A[Hentet fra Wikidata]
- ^ minnetavle, «Henry Gray», Open Plaques-identifikator (emne) 3388[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 13. oktober 2004, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ 1841 census for 8 Wilton Street, St Geo Han Sq: Henry Gray, age rounded to 15yrs (implies born 1826), medical student, whether born in this county = Yes (implies born Middlesex) - HO107/732 Bk.2 f.28 p.19
- ^ 1851 census: Henry Gray, house surgeon aged 24 (implies born 1827), of St Geo Han Sq, born St George's Hanover Square, London - HO107/1478 f.649 p.1
- ^ «Happy birthday, Gray's Anatomy». Proc (Bayl Univ Med Cent). 22 (4): 342–5. Oktober 2009.
- ^ GRO Register of Deaths: JUN qtr 1861 1a 174 St Geo Han Sq - Henry Gray
- ^ «DServe Archive Persons Show». .royalsociety.org. Arkivert fra originalen 14. februar 2020. Besøkt 18. mars 2013.