Henjō
Henjō (遍昭 eller遍照; født i 816; død 21. februar 890) var en japansk waka-dikter og buddhistisk prest. Hans fødenavn var Yoshimine no Munesada (良岑宗貞).
| Henjō | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 816[1][2][3][4] | ||
| Død | 12. feb. 890 | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, bhikkhu | ||
| Far | Yoshimine no Yasuyo | ||
| Mor | Q106207781 | ||
| Barn | Sosei Q109288046 Q109288045[5] Q109288044 | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
Takket være en referanse i forordet til Ki no Tsurayukis keiserlige diktantologi Kokin-wakashū, fra året 905, regnes han som en av de seks beste wakadiktere og er en av dikterkunstens trettiseks udødelige.
Liv og virke rediger
Livsløp rediger
Henjō var den åttende sønn av dainagon Yoshimine no Yasuyo, som var en av Kammu-tennōs sønner, og som faren hadde relegert fra det keiserlige hushold sammen med sine brødre til en sivilt/borgerlig liv.[6]
Henjō begynte sin karriere mens han var ved hoffet. Han ble utnevnt til kurodo (蔵人頭, Kurōdo no Tō), det vil si til en slags kammerherre til Nimmyō-tennōen. I 849 ble han utnevnt til leder av Kurodo (Kurōdonotō). Etter Ninmyō-tennōs død ble Henjō munk etter sin sørgeperiode.
Han var en Tendai-shū-prest. I 877 grunnla han tempelet Gankei-ji i Yamashina, som ligger i det som nå er det sørøstlige Kyōto. Men han fortsatte med å være aktiv i hoffpolitikken.[7]
I 869 fikk han seg overdratt enda et tempel, Urin-in i Murasakino nord i Kyōto. Han forvaltet begge templene, og ble i 885 utnevnt til Sōjō,[8] og kalte seg fra da av Kazan Sōjō (花山僧正).
Det ble rykter om at han hadde en kjærlighetsaffære med den berømte kvinnelige poeten Ono no Komachi.
Diktning rediger
Av hans waka ble 35 inntatt i de keiserlige diktantologier, blant annet Kokin-wakashu.
Henjō er berømt for det følgende diktet fra Hyakunin Isshu:
- 天つ風雲の通ひ路吹き閉ぢよ
- をとめの姿しばしとどめむ
- Ama tsu kaze kumo no kayoiji fuki-toji yo
- otome no sugata shibashi todomen
- (Breezes of Heaven, blow closed the pathway through the clouds to keep a little longer these heavenly dancers from returning home.)[9] Kokin Wakashū 17:872
I sitt forord kritiserte Ki no Tsurayuki ham imidlertid som følger: «Han vet å konstruere waka, men her er det lite ekte følelse. Det er akkurat som nåt du bare har sett bildet av en kvinne og det var det som beveget titt hjerte.»
Hans sønn Sosei var også en wakadikter og munk.
Referanser rediger
- ^ The LiederNet Archive, oppført som Henjo, né Yoshimine no Munesada, LiederNet author ID 15468[Hentet fra Wikidata]
- ^ British Museum person-institution thesaurus, oppført som Sojo Henjo (????), British Museum-ID 6109, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 358635, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ imslp.org, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ geocity1.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bowring, Richard (2005). The Religious Traditions of Japan 500-1600. s. 164. «Henjō, being himself the grandson of Kanmu Tenno, was another frequenter of the court, famous as a waka poet; but much of his time from 876 onwards was devoted to the establishment of the Gangyō-ji near the capital.»
- ^ Adolphson, Mikael S.; Kamens, Edward; Matsumoto, Stacie (2007). Heian Japan: Centers and Peripheries. s. 217–18. «'not disassociate himself' or his temple Gangyōji, founded in the 860s in the hills just east of Kyoto, from the court, but rather... [o]ne of Kōkō's supporters was the aforementioned Tendai monk Henjō, who was given an opportunity to disrupt Fujiwara ... post (sōjō) within the Office of Monastic Affairs in 886 and allowed rare privileges and influence at the imperial court.»
- ^ Bouddhisme, Historia Nipponica, 4. mai 2009
- ^ Fujiwara, Teika (2018). One Hundred Poets, One Poem Each: A Treasury of Classical Japanese Verse. Penguin UK. ISBN 9780141395944.