Helvetesvinduer

Helvetetsvinduer eller djevelens vinduer, etter fransk fenêtres d'enfèr[1] og tysk Teufelsfenster, var kallenavn på de vide gapene eller sideåpningene i den europeiske kvinnedrakten i gotikken i middelalderen1300-tallet. Slike åpninger til armene fantes på ermeløse, fotside, løstsittende overkjortler eller -drakter. Åpningene var ofte kantet med pelsverk og ga fritt innsyn til surcoten,[1] den kroppsnære kjortelen som ble båret under.

Maria av Brabants bryllup 1275 med den franske kongen Filip III framstilt i middelaldermauskriptet Chroniques de France ou de St. Denis i British Library i London. Bruden er iført slepende overkjortel eller -drakt i gotisk 1300-tallsstil dekorert med fransk lilje og utstyrt med «helvetetsvinduer», svært dype ermehull som ga fritt innsyn til den kroppsformede surcoten, underkjortelen.[1] Kongen bærer houppelande.

Betegnelsen «helvetetsvinduer» ble tatt i bruk av prester og datidens kristne maktmoral som fordømte moten. Navnet skulle være en religiøs advarsel og påminnelse om at åpningene, lik innrammede vinduer, avslørte kvinnens kroppsform under og derfor kunne lede til syndig begjær, utukt og derpå fortapelse i helvete.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger