Helmond av Bosau
Helmold af Bosau (født ca. 1120 nær Goslar, død etter 1177) var en saksisk historiker fra det 12. århundre og en prest i Bosau nær Plön. Han var en venn av de to biskoper i Oldenburg in Holstein, Vicelin (døde 1154) og Gerold (døde 1163), som gjorde meget for å kristne de polabiske slavere.
| Helmond av Bosau | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1120[1] Goslar | ||
| Død | ca. 1177[1] Bosau | ||
| Beskjeftigelse | Krønikeskriver, historiker, katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike[2] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Helmold ble født i nærheten av Goslar. Han vokste opp i Holstein og fikk sin undervisning i Braunschweig fra Gerold, den senere biskop i Oldenburg (1139-42). Senere kom han under ledelse av Vicelinus, «vendernes apostel», først i augustinerklosteret Faldera, senere kjent som Neumünster (1147-53).
Prest rediger
Han ble diakon omkring 1150 og ble endelig sogneprest i 1156 i Bosau ved Großer Plöner See.
Chronica Slavorum rediger
Ved biskop Gerolds tilskyndelse skrev Helmold sin Chronica Slavorum, en historie om erobringen og konverteringen av de polabiske slavere på Karl den stores tid, fra ca. 800 til 1171. Formålet med denne krøniken var å demonstrere hvordan kristendommen og den tyske nasjonalitet gradvis fikk fotfeste blant venderne, især i den østlige del av Holstein.[trenger referanse]
Som et øyenvitne gir han en klar beskrivelse på flytende latin av Vicelins misjonsarbeid, om opprettelsen av bispesetet i Oldenburg, om overføringen av dette bispesete til Lübeck, da tysk handel på sistnevnte sted var blitt viktigere enn i Oldenburg, om spredningen av tysk innflytelse blant venderne, den nådeløse undertrykkelse og utryddelse av disse og om tilflyttingen til deres land av utenlandske bosettere, hovedsakelig westfalere og hollendere.[trenger referanse]
Verket er oppdelt i to deler: den første dekker en periode som avsluttes med året 1168, mens den andre fortsetter til år 1171. Denne andre del ble senere videreskrevet til 1172.
Helmold var en kritisk historiker som beskylder Henrik Løve for «pengegriskhet» og kritiserte de vendiske korstog.[trenger referanse] Han sa at blant styrkene i Henrik Løves hær under venderkorstogene var det «kun tale om penger, aldri om kristendommen» og misjonens omvendelse av slaverne.
Helmold som kilde rediger
Helmold utnyttet sitt kjennskap til den tidligste periode fra Adam av Bremens kirkehistorie og de saksiske krøniker som vedrører Henrik IV, foruten Willehads vita, skildringen av Ansgars vita og muligens også Vicelis vita, men de resyméer han gjorde av disse opptegnelser er upålitelige.[trenger referanse] Han er ikke desto mindre den viktigste kilde til informasjon for hans egen tids historie, hvor hans redegjørelse hviler på Vicelins og Gerolds muntlige opplysninger.[trenger referanse] Hans informasjonskilder blir merkbart tynnere etter sistnevntes død i 1163.
Hans troverdighet ble alvorlig betvilt i det 19. århundre (især Sehirren: Beiträge zur Kritik holsteinischer Geschichtsquellen, Leipzig 1876) på grunn av hans motsetningsforhold til erkebiskopene i Bremen og hans partiskhet for Oldenburg-Lübecks biskop, men det er ikke grunnlag for å anta at han gjorde seg skyldig i en forsettlig forfalskning av fakta.[trenger referanse]
Henrik Løve, hertug av Sachsen, var Helmolds protektor. Krøniken ble fortsatt frem til 1209 av abbed Arnold i Lübeck.
Utgivelser rediger
Krøniken ble først utgitt i 1556 i Frankfurt og senere i Monumenta Germaniae Historica: Scriptores, XXI (1868), 11-99, og i «Script. Rer. Germ.»
Referanser rediger
Litteratur rediger
- (de) Wilhelm Wattenbach: «Helmold von Bosau». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 11, Duncker & Humblot, Leipzig 1880, s. 702 f.
- (de) Karl Jordan: «Helmold von Bosau.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, ISBN 3-428-00189-3, s. 502 (digitalisering).
- E. Engel: "Helmold" (i: Karl Obermann, Heinrich Scheel, Helmuth Stoecker u.a. (Hrsg.): Biographisches Lexikon zur Deutschen Geschichte. Von den Anfängen bis 1917. Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin 1967, S. 204f.)
- Hans-Joachim Behr: "Helmold von Bosau" (i: Horst-Rüdiger Jarck, Dieter Lent u. a. (Hrsg.): Braunschweigisches Biographisches Lexikon – 8. bis 18. Jahrhundert. Appelhans Verlag, Braunschweig 2006, ISBN 3-937664-46-7, S. 335 f.)
- Wilfried Ehbrecht: "Helmold v. Bosau" (i: Lexikon des Mittelalters (LexMA). Band 4, Artemis & Winkler, München/Zürich 1989, ISBN 3-7608-8904-2, Sp. 2124 f.)
- Klaus-Joachim Lorenzen-Schmidt, Ortwin Pelc (Hrsg.): Schleswig-Holstein Lexikon. Wachholtz Verlag, Neumünster 2006 ISBN 3-529-02441-4, S. 256 f.
- Max Manitius: Geschichte der lateinischen Literatur des Mittelalters. Dritter Teil (Band) unter Paul Lehmanns Mitwirkung: Vom Ausbruch des Kirchenstreits bis zum Ende des zwölften Jahrhunderts. München 1931, S. 493–498 (HdAW 9.2.3).
- Bernhard Schmeidler: Helmold und seine Cronica Slavorum. In: Zeitschrift des Vereins für Lübeck. Geschichte und Altertumskunde. Schmidt-Römhild, Lübeck 14.1912, S. 185ff.
- Heinrich Felix Schmid: Die slavische Altertumskunde und die Erforschung der Germanisation des deutschen Nordostens. In: Zeitschrift für slavische Philologie. Winter, Heidelberg 1.1924, S. 396–415; 2.1925, S. 134–180.
- Volker Scior: Das Eigene und das Fremde. Identität und Fremdheit in den Chroniken Adams von Bremen, Helmolds von Bosau und Arnolds von Lübeck. Berlin 2002, ISBN 3-05-003746-6. (Rezension).