Hellige Nikolai ortodokse menighet
Hellige Nikolai menighet er en landsdekkende menighet tilhørende Den ortodokse kirke i Norge. Kirken er viet den hellige Nikolai av Myra. Den ble grunnlagt i 1931 som den første ortodokse menighet i Norge i moderne tid. Menigheten følger russisk liturgisk tradisjon og var inntil nylig en del av Erkestiftet for russiske menigheter i Vest-Europa med sentrum i Paris, som igjen er en del av Det økumeniske patriarkat i Konstantinopel. Fra sin begynnelse var menigheten de facto russisk, men definerte seg kun som «Den ortodokse kirke i Norge» uten noen nasjonale preferanser. Etter hvert ble menigheten åndelig hjem for ortodokse troende av forskjellig nasjonalitet. Siden 2018 har den vært underlagt den serbiske biskopen i Stockholm.
.jpg)
Fra starten var protojerej Peter Rumjantsev i Stockholm forstander, deretter kom presten Aleksander Rubjets (til 1947), så var det presten Ilja Adamov (fra 1947 til 1952) Fra 1952 og frem til slutten av 1970-årene ble menigheten ledet av arkimandritt fader Therapon Hümmerich. Fra denne perioden (1980) var arkimandritt fader Johannes Johansen forstander for menigheten. Han var også prost for Skandinavia i snaue ti år. Siden desember 2018 har den serbiske biskopen i Stockholm vært menighetens overhode.[1]
Hl. Nikolai menighet var den eneste ortodokse menigheten i Norge frem til 1965, da en gruppe medlemmer skilte seg ut og dannet egen gresk menighet, men frem til midten av 1990-årene var Hl. Nikolai fremdeles den eneste som hadde fast stasjonær prest og regelmessig gudstjenesteliv.. Sener skilte flere grupper seg ut og dannet egne,menigheter. Hl. Nikolai Menighet var fra starten en landsomfattende menighet, og slik er den fortsatt, og har idag flere underavdelinger rundt om i landet. I 1985 ble det første ortodokse kloster i Norge grunnlagt: Hellige Trifon Skita, på Sivesind, Vestre Toten. Senere flyttet til Hurdal. Klosteret har den første ortodokse kirkebygning som er bygget som sådan i landet, med fresker og utskåren ikonostas, likeså to mindre kapeller, videre har klosteret lysverksted for bivokslys til bruk i menigheten, samt en stor publisistisk virksomhet (som startet i 1976). Videre har menigheten underavdelinger flere steder i landet: Skoltesamisk Kirkeforening ved St. Georgs kapell i Neiden (bygget av hl. Trifon 1565), Hl. Sunniva kirkeforening i Bergen (1993), Kristi forklarelses menighet i Rogaland med egen kirke i Sandnes (1993), Kirkeforeningen i Bodø, samt Johnsegards-akademiet i Bygstad. (Menigheten grunnla og utviklet også Guds Moders Beskyttelses Menighed i København, og f. Johannes drev i mange år også Hl. Tikhons kirkeforening i Gøteborg. Helt siden slutten av 70-årene har menigheten drevet utstrakt virksomhet med foredrag, konserter, utstillinger og lignende.(Ortodoks Forum) Menigheten har også den første virkelige ikonmaleren i landet: Ove G Svele. I f. Johannes' har det blitt ordinert diakoner (f. Serafim Sørensen, Urban Widetun i Sverige)) flere prester (f. Poul Sebbelov i København, f. Christoforos Schuff (nå Christine O'Moore), f. Olav Lerseth, f. Theodor Svane, f. Bengt Hagström (Gøteborg), tre monastiske tonsurer. Menigheten har også bidratt med to medlemmer til Pokrov-klosteret i Frankriket. Og sist, men ikke minst: Bidratt til å sikre det eldgamle (1565) st. Georgs kapell i Neiden som et levende gudshus og ikke bare et museum.
Brorparten av sin historie har menigheten primært benyttet den kirken menigheten selv bygget inn under Majorstuen kirke i 1939, krypten i Majorstuen kirke, som gudstjenestelokale. I 2003 flyttet man til et eget kirkebygg i Tvetenveien 13 ved Teisen i Oslo. Fra 2013 ble det gamle lokalet på Majorstuen brukt, da kirken på Teisen ble revet og ny kirke var under oppføring. Krypten i Majorstuen kirke brukes ikke lenger til ortodokse gudstjenester. Hl. Nikolai kirke på Teisen er bygget helt etter tradisjonelle ortodokse kirkebyggs-tradisjoner; den har «gull»kuppel, og innvendig er den dekket med fresker og har utskåret ikonostas og annet kirkeutstyr av tradisjonell karakter.
Den første norske ortodokse konvertitten var Siri Sande.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ «Hellige Nikolai blir serbisk». Vårt Land. 17. desember 2018. Arkivert fra originalen 19. desember 2018.