Heka

Heka (egyptisk Ḥkȝ; også stavet Hike) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en guddommeliggjøring av magi. Navnet hans er det egyptiske ordet for «magi». I henhold til egyptisk oldtidslitteratur (sarkofagtekstene) eksisterte Heka «før dualiteten hadde kommet til». Begrepet «heka» er også benyttet som begrep for å praktisere magiske ritualer.

Heka i hieroglyfer
oftest	Heka (hk3) en korrekt fremstilling kan sees her
eller med determinativ
Heka, legegud, i et tempelrelieff

Navnet

Hans navn var det egyptiske ordet for magi, men Heka betyr bokstavelig å aktivisere Ka (sjelen i egyptisk mytologi), slik egypterne tenkte seg at magi virket, ved at Ka som et aspekt av sjelen. Mer betydningsfylt enn sjelen var makt og påvirkning, spesielt i henhold til gudenes Ka.

Hieroglyfen for Hekas navn var tvinnet lin med et par oppreiste armer, skjønt det kunne også vagt minne om et par sammentvinnede slanger innenfor ens armer. Således ble det sagt at Heka hadde kjempet med og overvunnet to slanger og ble vanligvis avbildet som en mann med to sammentvinnede slanger. Medisin og leger ble tenkt på som en form for magi, og Hekas prester utførte disse aktivitetene.

Legenden

I gravkistetekstene fortelles det at Heka ble skapt ved tidens begynnelse av skaperguden Atum. Det ble også sagt at han var sønn av Khnum, den som skapte den spesifikke og individuelle Ba, et annet aspekt av sjelen. Som sønn av Khnum ble det sagt at hans mor var Menhit.