Heidi (bok)
Heidi (tysk Heidis Lehr- und Wanderjahre) er en barnebok fra 1880 av den sveitsiske forfatteren Johanna Spyri (1827–1901).[1][2] Heidi blir fulgt videre i oppfølgeren Heidi får bruk for det hun har lært (Heidi kann brauchen was es gelernt hat, 1881);[3] bøkene utgis ofte samlet.
| Heidi | |||
|---|---|---|---|
 Heidi og bestefar, fra en amerikansk utgave fra 1922; Jessie Willcox Smith | |||
| orig. Heidis Lehr- und Wanderjahre | |||
| Forfatter(e) | Johanna Spyri | ||
| Språk | Tysk, sveitsertysk | ||
| Sjanger | barnebok | ||
| Utgitt | Sveits, 1880 (på tysk) | ||
Hovedpersonen Heidi er en foreldreløs pike som kommer for å leve sammen med bestefaren, en eksentrisk type som bor avsides i de sveitsiske alpene. Hun blir senere selskapspike for en svakelig pike fra en rik familie i Frankfurt. Den tyske tittelen Heidis Lehr- und Wanderjahre er en referanse til Goethes bøker Wilhelm Meisters Lehrjahre (1796) og Wilhelm Meisters Wanderjahre (1807/1821).[4]
Handling
rediger
Heidi er fem år gammel når historien begynner; foreldrene hennes er døde og tante Dete kan ikke lenger ta vare på henne. Derfor blir hun satt bort til bestefaren, som bor alene i en hytte oppe i fjellet.[5] Bestefaren er preget av at han i yngre år drakk og spilte, og av at sønnen hans, Tobias, døde som barn. Folket i landsbyen ser en sammenheng mellom alkoholbruken og dødsfallet; dette har bidratt til bestefarens bitterhet og isolasjon.[6] Oppe i fjellet blir hun kjent med den litt eldre gjetergutten Peter; han er godhjertet, men er også sjalu på Heidis øvrige venner.[6] Han beskrives som den mest realistiske og mangesidige av personene i boka.[4]
Dete dukker opp igjen, og bringer Heidi til Frankfurt, hvor hun skal være «selskapsdame» for den sykelige Klara, datteren i en overklassefamilie. Hos familien Sesemann møter Heidi både vennlighet, særlig hos Klaras bestemor, og en kald, ukjærlig disiplin, representert ved guvernanten frøken Rottenmeier.[6] Heidi lider av hjemlengsel og begynner å gå i søvne. Når herr Sesemann oppdager dette, bestemmer han at Heidi skal få vende hjem til bestefar i fjellene.
Året etter kommer Klara på besøk til Heidi i fjellene. Her blir hun frisk, og kan bevege seg uten rullestol. Dette foregår i den andre av bøkene, Heidi får bruk for hva hun har lært.
Tema
redigerEt tema i bøkene er naturens helsebringende virkning, og hvordan natur- og bygdebarn er sunnere og friskere enn bybarn.[7] Et beslektet tema er gleden over det enkle, landlige livet.[8][9][10]
Boka kan beskrives som en dannelsesroman, med vekt på Heidis sjelelige utvikling.[4] Flere peker også på Heidis rolle i de andre personenes positive utvikling.[8] Heidi er medvirkende til at bestefaren kommer ut av sitt tungsinn og destruktive liv.[9] Heidis opplevelser er også med på å belyse og drøfte de moralnormene og verdiene som flere av personene i boka representerer.[9] Noen litteraturhistorikere beskriver dette som bokas didaktiske element.[10][11]
Bøkenes etterliv
redigerBøkene er oversatt til mer enn 50 språk[12], og har sterkt preget bildet av Sveits i store deler av verden.[12]
Den første norske oversettelsen var ved søstrene Emma og Augusta Hagerup, og utkom i 1882 og 1883.[13] Blant flere andre oversettelser kan nevnes at Halldis Moren Vesaas oversatte til nynorsk i 1969, med tegninger av Tonje Strøm, og at Sverre Dahl oversatte til bokmål i 2015.[14] Den første oversettelsen til engelsk kom i 1882.[15]
I Maria Parrs bok Tonje Glimmerdal (2009) er det lagt inn flere tydelige referanser til Heidi, både når det gjelder tap av omsorgspersoner og naturens frigjørende kraft.[16]
Bøkene er filmet 15-20 ganger, først i 1920, sist som 3D-animasjon i 2015.[17][18] Blant filmene kan nevnes den tysk-sveitsisk-australske tv-serien Heidi (1978), en film i 2005 med Max von Sydow og en i 1937 med Shirley Temple. Etter at filmen fra 1937 ble filmet i Engadindalen, har dalen blitt forbundet med Heidi-bøkene.[12]
I 2005 hadde musikalen Heidi urpremiere i Walenstadt.[12]
Referanser
rediger- ^ Spyri, Johanna (1980). Heidi. Bokklubbens barn. ISBN 8252508502.
- ^ Omslag fra førsteutgaven; Bibliotheca Augustana
- ^ Spyri, Johanna (1984). Heidi får bruk for det hun har lært. Bokklubbens barn.
- ^ a b c David Blamires. Telling tales, The Impact of Germany on English Children’s Books 1780-1918. Open Book Publishers, 2009. ISBN 978-1-90692410-2. Kapittel 22: «German Books for Girls»
- ^ Jo Tenfjord. Fra bøkenes verden. Faktum forlag, 1997. ISBN 82-540-0252-5 (ebok)
- ^ a b c «Who's Who in Heidi» I: Johanna Spyri. Heidi. Puffin Classics, 2009. ISBN 978-0-141-32256-8
- ^ Jo Tenfjord (1985). «Holdninger og verdisyn i barnelitteraturen». Kristen tro i barnelitteraturen. Bergen: Universitetsforlaget. s. 24. ISBN 8200073327.
- ^ a b Klingberg, Göte (1970). Barn- och ungdomslitteraturen. Stockholm: Natur och kultur. s. 183.
- ^ a b c Maria Nikolajeva. «Tamed Imagination: A Re-reading of Heidi». I: Children's Literature Association Quarterly; nr 2, 2002
- ^ a b Phyllis Bixler Koppes. «Spyri's Mountain Miracles: Exemplum and Romance in Heidi». I: The Lion and the Unicorn; nr 1, 1979
- ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
- ^ a b c d Heidi; Historischen Lexikon der Schweiz
- ^ Hagemann, Sonja (1898-1983) (1970). Barnelitteratur i Norge 1850-1914. Oslo: Aschehoug. s. 17 og 48. ISBN 8203038697.
- ^ Heidis lære- og vandreår. Transit forlag, 2015. ISBN 978-82-7596-336-7
- ^ Susan Stan. «Heidi in English: A Bibliographic Study». I: New Review of Children's Literature and Librarianship; nr 1, 2010
- ^ Harald Bache-Wiig. «Fra Sveits til Glimmerdal; Maria Parrs Tonje Glimmerdal - en gjenskaping av Johanna Spyris Heidi?». I: Barnelitterært forskningstidsskrift / Nordic Journal of ChildLit Aesthetics; Vol 1 (2010)
- ^ Johanna Spyri; imdb.com
- ^ Heidi Movies from 1920 to 2001; all-about-switzerland.info
Eksterne lenker
rediger- (en) Heidi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Heidi's Lehr und Wanderjahre – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
