Hegelianisme
Hegelianisme er den filosofi fremlagt av den tyske filosof Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831) og mer konkret det hoveddrag som kan oppsummeres med ordene «alene det rasjonelle er reelt»,[1], som uttrukker at all realitet kan prinsipielt uttrykkes ved hjelp av rasjonelle kategorier. Hegels mål er å redusere realiteten til en mer syntetisk enhet innen for den absolutte realismes system.
.jpg)
Hegelianismen skulle utvilke seg til et mangefasettert fenomen, ikke minst etter Hegels egen død. Den har gitt inspirasjon til en bred palett av filosofiske posisjoner. Dens representanter kan inndeles som ortodokse eller som reformorienterte tilhengere av Hegels filosofi. Uttrykkene venstrehegelialisme og høyrehegelianisme var en tid på moten som betegnelser på retninger.
Hegels innflytelse gjorde seg først gjeldende i Tyskland, men avsvekket seg der fra 1860-årene av. Utenfor landet fikk hegelianismen tilslutning fra 1820-årene av. Det ble dannet hegelske skoler med landspesifikke og gjerne nokså sprikende standpunkter i Skandinavia, Italia, Frankrike, Øst-Europa, Russland, USA og England.
Referanser rediger
- ^ G. W. F. Hegel: Grundlinien der Philosophie des Rechts (1821), Vorrede: Was vernünftig ist, das ist Wirklich; und was wirklich ist, das ist vernünftig. [«Det som er rasjonelt er reelt, og det som er reelt er rasjonelt»]