Hedvig Charlotta Nordenflycht
Hedvig Charlotta Nordenflycht (født 28. november 1718 i Stockholm, død 29. juni 1763 i Håbo, Uppsala) var en svensk forfatter. Hun anses for å være en av Sveriges fremste poeter og regnes av mange som Sveriges første feminist.
Hedvig Charlotta Nordenflycht | |||
---|---|---|---|
Født | 28. nov. 1718[1][2][3] Stockholm | ||
Død | 29. juni 1763[1][2][4][3] (44 år) Skoklosters församling | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, lyriker, salongvertinne, skribent, filosof | ||
Ektefelle | Jacob Fabricius | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHedvig Charlotta Nordenflycht ble født i Stockholm, datter av Anders Nordbohm (adlet Nordenflycht) og Kristina Rosin. Hun vokste opp som den yngste av fem søsken i en velberget embetsmannsfamilie. Allerede som barn viste hun stor interesse for studier og lesning, og motvilje mot datidens typiske kvinneaktiviteter som håndarbeide.[5][6]
Nordenflycht ble overtalt av sin døende far til å forlove seg med mekanikeren Johan Tideman. Han døde tre år senere i 1737.[6] Senere innledet hun et forhold til predikanten Jacob Fabricius, som også var hennes privatlærer i fransk. De to ble gift våren 1741. Da Fabricius døde desember samme ble Nordenflycht knust av sorg. Men det ledet til utgivelsen av diktsamlingen Den Sörgande Turtur-Dufwan i 1743.[7]
Forfatterskap
redigerNordenflycht representerte på flere måter noe nytt og unikt i svensk litteratur. For det første var hun selvlært, for det andre skrev hun personlig og følelsesstyrt, og for det tredje var hun blant de første kvinnene som kunne livnære seg av sin egen diktning.[8]
Nordenflycht opplevde stor berømmelse etter debuten, og i årene 1744–1750 utkom Qwinligit Tankespel. I 1752 fikk hun innvilget dikterlønn.
I 1753 var hun med på å grunnlegge den lærde Tankebyggarorden sammen med blant andre Gustaf Filip Creutz og Gustaf Fredrik Gyllenborg. Ordren utga antologiserien Våra försök[7][9] og bidro til å introdusere den fransk-akademiske retning i svensk litteratur.[8]
Et av Nordenflychts mest kjente verk er diktet Fruentimrets försvar fra 1761 der hun etter et langt og indignert forord går til angrep på Rousseau og hans oppfatning om at kvinner bør holde seg unna kunsten.[10]
Bibliografi (utvalg)
rediger- 1743 : Den sörjande Turturduvan
- 1744 : Qwinligit Tankespel, av en herdinna i Norden i fire bind 1744-1750
- 1744 : Fruentimbers Plikt att upöfwa deras Wett
- 1752 : Våra Försök sammen med andre medlemmer av Tankebyggarorden
- 1761 : Fruntimrens försvar
- 1762 : Öfwer en hyacinth
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hedvig-Charlotta-Nordenflycht, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Hedvig Charlotta Nordenflycht», Svensk biografisk leksikon-ID 8227[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 20861, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svensk Biografiskt Lexikon: Hedvig Charlotta Nordenflycht
- ^ a b Historiesajten: Hedvig Charlotta Nordenflycht 2004-11-14
- ^ a b Litteraturbanken.se: Hedvig Charlotta Nordenflycht
- ^ a b Hedvig Charlotta Nordenflycht. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 12. mars 2017 fra https://snl.no/Hedvig_Charlotta_Nordenflycht.
- ^ Litteraturbanken: Tankebyggarorden: Våra försök Vol. 1 1753
- ^ Sydsvenskan: Wollstonecraft var inte en ensam kraft 18. november 2016
Eksterne lenker
redigerHedvig Charlotta Nordenflycht – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
- Hedvig Charlotta Nordenflycht forfatterpresentasjon og verker hos Litteraturbanken (svensk)