Hartz-reformene (tysk: Hartz-Konzept) er navnet på en rekke reformer foreslått av en offentlig tyske kommisjon Moderne Dienstleistungen am Arbeitsmarkt, som ble ledet av Peter Hartz. Kommisjonen ble nedsatt av Gerhard Schröders første regjering 1. februar 2002, og la frem sin sluttrapport i august samme år. Hartz-reformene inngikk deretter i regjeringen Schröders politiske program kalt Agenda 2010, med planer for politiske reformer innen året 2010.[1][2]

Kommisjonen hadde i oppdrag å utarbeide forslag til hvordan arbeidsmarkedspolitikken i Tyskland kunne gjøres mer effektiv og hvordan Tysklands arbeidsmarkedsetat, Bundesanstalt für Arbeit kunne reformeres. Det hadde nylig blitt avslørt store uregelmessigheter i systemet for formidling av arbeidsledighetstrygd.[1]

Hartz-kommisjonens arbeid resulterte i fire lover, senere kalt henholdsvis Hartz I, Hartz II, Hartz III og Hartz IV. Lovene hadde hovedsakelig som formål å få arbeidsledige raskere ut i arbeid. Den som meldte seg for sent, skulle trekkes i sin arbeidsledighetstrygd.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c «weitere Publikationen Details | IAB». www.iab.de. Arkivert fra originalen 12. februar 2019. Besøkt 10. februar 2019. 
  2. ^ Walwei, Ulrich. «Agenda 2010 und Arbeitsmarkt: Eine Bilanz | APuZ». bpb.de (tysk). Besøkt 10. februar 2019.