Hans Larsson

Hans Larsson
Hans Larsson circa 1910.jpg
Født18. februar 1862[1][2]Rediger på Wikidata
Östra Klagstorps församling
Død16. februar 1944[1][2]Rediger på Wikidata (81 år)
Lunds domkyrkoförsamling
Gravlagt Norra kyrkogården, LundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Essayist, filosof[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av Svenska AkademienRediger på Wikidata
Utmerkelser De Nios Stora Pris (1920)Rediger på Wikidata

Hans Larsson (født 18. februar 1862 i Östra Klagstorp, død 16. februar 1944 i Lund) var en svensk filosof.

LivRediger

Han var sønn av en bonde og fetter av forfatteren Ola Hansson. Etter å ha studert ved Lunds universitet ble han fil.dr. i 1893, og ble deretter ansatt som dosent i teoretisk filosofi ved universitetet. I 1901 ble han professor.

Larsson hadde vidtspennende interesser og skrev to romaner: Hemmabyarna og Idéerna i Stabberup. Flere av de filosofiske arbeidene hans handlet om litterære spørsmål, slik som Inuition (1892) og Poesins logik (1899). De viktigste bøkene hans er ellers Platon och vår tid (1913) og Spinoza (1931).

Politisk inntok Larsson et liberalt venstrestandpunkt. Han kritiserte Vitalis Norström og var senere motstander av Axel Hägerströms verdinihilisme.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, Hans Larsson, 133405249
  2. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, Hans Larsson, 11040

LitteraturRediger

  • Svante Nordin: Från Hägerström til Hedenius. Den moderna svenska filosofin. Lund: Doxa, 1983