Hans Jacob Henriksen
Hans Jacob Henriksen (1846–1916) var utenomekteskapelig sønn av dikteren Henrik Ibsen.
| Hans Jacob Henriksen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. okt. 1846 | ||
| Død | 20. okt. 1916[1] (70 år) | ||
| Far | Henrik Ibsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Moren Else Sophie Birkedalen (1818–1892) var ti år eldre enn Ibsen, og barnebarn av bondelederen Kristian Lofthus, en velstående skipper, reder og storbonde som utfordret byborgerskapets handelsprivilegier og embetsmennenes autoritet i Lofthusopprøret, og som endte sine dager i fangenskap på Slaveriet. Hun hadde vært pike i Reimans apotek, der Ibsen arbeidet ved midten av 1840-årene. Hennes forfedre hadde vært skippere, losoldermenn, borgere og storbønder på Sørlandet, men hun var «likesom [Ibsen] selv deklassert».[2][a] Gjennom henne ble Ibsen kjent med historien om hennes morfar, og skrev 1849–1850 et uferdig utkast til en roman basert på hans historie, med tittelen Fangen paa Agershuus.[3]
Skandalen ble stor da saken ble kjent, men all skyld ble lagt på barnets mor.[2] Henrik Ibsen mottok et brev fra byfogden angående farskapet, og vedkjente seg sønnen i et svarbrev 7. desember 1846: «da jeg desværre med hende har pleiet legemlig omgang». Ibsen betalte oppfostringsbidrag til gutten var 14 år, men ville aldri ha noe med ham å gjøre og hverken møtte eller kommuniserte med ham. Ettersom han ikke var født i ekteskap hadde han ikke rett til slektsnavnet Ibsen (som hadde vært et «stivnet» patronymikon siden 1600-tallet), og fikk i stedet det aktive patronymikonet «Henriksen».
Bergliot Ibsen skrev at Sigurd Ibsen som barn skal ha sagt en eldre dame i Dresden: «Jeg skal betro Dem en hemmelighet, men De må ikke si det til noen: jeg har en bror, men ham skjuler mine foreldre i et skap». Historien ble fremstilt som del av en fortelling om at Sigurd fortalte fantasirike historier,[4] og bør ikke leses ukritisk som et utsagn om Hans Jacob Henriksen.
Hans Jacob var smed av yrke, men drev også med felemaking. Kun to av barna hans vokste opp, en døde da skipet «Norge» forliste, den andre døde av tuberkulose i 1922. Ingen av dem har etterkommere.
Noter
rediger- ^ Fortellingen om at Ibsen var «deklassert» har blitt kritisert i nyere Ibsenforskning. Apoteker var et respektabelt yrke.
Referanser
rediger- ^ visitusinmaputo.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ibsen, Sigurd (1997). Nøvdal, Bodil, red. Bak en gyllen fasade. Oslo: Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. s. 16. ISBN 8203261418.
- ^ Fangen paa Agershuus: En Skitse fra Slutningen af forrige Aarhundrede, (1850)
- ^ Ibsen, Bergliot (1964). De tre. Oslo: Gyldendal.