Hans Georg av Slesvig-Holsten-Sønderborg

hertug
Hans Georg av Slesvig-Holsten-Sønderborg
Tomb of Johann Georg von Schleswig-Holstein-Sonderburg 04.JPG
utsnitt av gravminne som viser Hans Georg med foldede hender. Foto: Mogadir
Født9. februar 1594[1]Rediger på Wikidata
SønderborgRediger på Wikidata
Død25. januar 1613[1]Rediger på Wikidata (18 år)
TübingenRediger på Wikidata
Far Hans den yngre av SønderborgRediger på Wikidata
Mor Agnes Hedvig av AnhaltRediger på Wikidata
Søsken Joachim Ernst av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn, Anna Sabine av Slesvig-Holsten-Sønderborg, Eleonora av Slesvig-Holsten-Sønderborg, Eleonora Sophie av Slesvig-Holsten-SønderborgRediger på Wikidata

Hans Georg (også: Johann Georg, født 9. februar 1594, død 25. januar 1613) var en sønderborgsk hertug, brorsønn av kong Frederik II.

Hans Georg var sønn av hertug Hans den yngre i hans annet ekteskap med Agnes Hedvig av Anhalt.[2] I 1608 ble han sendt til Giessen for å studere, 1. januar året etter ble han rektor. I 1611 dro han videre til Tübingen for å studere ved Collegium illustre, et akademi for unge adelige. Her døde han 25. januar 1613. Den 11. februar samme år ble han bisatt i Thübingen stiftskirke sammen med de fyrstelige würtembergere.[3]

GravminneRediger

Gravminnet i sten viser Hans Georg liggende i full rustning med hjelmen ved sin side; på baksiden av hodegjerdet ses hertugenes våpen med den norske løve som hjelmtegn; selve monumentet bæres av fire løver med stiliserte økser i klørne. Innskriften lyder: Hic jacet qua parte condi potuit Joannes Georgius Dux Slesvici Holsatiae.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p576.htm#i5759, oppført som Johann Georg von Schleswig-Holstein-Sonderburg
  2. ^ Jensen, Jørgen Steen (1971). Hertug Hans den Yngre. Historisk Samfund for Als og Sundeved. s. 23. 
  3. ^ Gude, Johann Christian (1788). Bericht von der Halbinsel Sundewitt (tysk). 
  4. ^ Bericht der Vormaligen Schleswig-Holstein-Lauenburgischen Gesellschaft für die Sammlung und Erhaltung Vaterländischer Alterthümer (tysk). Maack. 1841. 

Eksterne lenkerRediger