Wikipedia

Hank Williams

amerikansk countrymusiker og låtskriver
(Omdirigert fra «Hank Williams (død 1. januar 1953)»)

Hiram «Hank» Williams[9] (1923–1953) var en amerikansk countrymusiker og låtskriver.[10] Blant hans mest kjente sanger er «Hey, Good Lookin'», «Jambalaya (On the Bayou)» og «You Win Again». Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Tidsskriftet Rolling Stone rangerer Williams på 13. plass blant tidenes 100 beste låtskrivere (med Bob Dylan, Paul McCartney og John Lennon på topp).[11]

Hank Williams
FødtHiriam Williams
17. sep. 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mount Olive
Død1. jan. 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (29 år)
Oak Hill
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, sanger, gateartist, countrymusiker, jodler, gitarist, plateartist, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedSidney Lanier High School
EktefelleAudrey Williams (1944–1954)
Billie Jean Jones (1952–1953)
BarnHank Williams
Jett Williams (1953) (posthumous birth, familierelasjon: datter)
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtOakwood Annex Cemetery[5]
Medlem avHank Williams With His Drifting Cowboys[6]
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (1987)
Americana Music Association President's Award (2013)[7]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Rock and Roll Hall of Fame (1987)[8]
OpphavMontgomery
Musikalsk karriere
PseudonymLuke the Drifter
SjangerCountrymusikk, blues, honky tonk, honky-tonk
InstrumentGitar, vokal
Aktive år1937–1953
PlateselskapSterling Records, MGM Records
Nettstedhttp://www.hankwilliams.com/
IMDbIMDb
Hank Williams på Commons

Barndom

rediger

Williams ble født 17. september 1923 i Mount Olive, Butler County, Alabama.[12] Hans foreldre het Elonzo Williams og Jessie Lillybelle. Hans udiagnostiserte fødselsykdom spina bifida occulta gav ham smerter hele livet.[13] Denne sykdommen ble en faktor i hans alkohol- og narkotikamisbruk. Han døde 1. januar 1953 i Oak Hill, Vest-Virginia.[12]

Williams lærte seg å spille gitar av bluessangeren Rufus Payne. Han opptrådte allerede som tenåring og startet et band som kalte seg for «Drifting Cowboys». Han forlot skolen uten å fullføre. I 1941 begynte Williams å jobbe for et lokalt radioselskap som het WSFA.

Williams var oppkalt etter Hiram I, men på fødselsattesten var navnet stavet feil. Fornavnet var forandret til «Hiriam».[14]

Ekteskap og kommersiell suksess

rediger

I 1943 møtte Williams Audrey Sheppard, som han giftet seg med etter noen få år. Audrey ble også hans manager da karrieren hans begynte å ta av og han ble en lokal kjendis. I 1946 spilte Williams inn to singler for Sterling Records, «Never Again» og «Honky Tonkin'», som ble store suksesser.[15] Det tok ikke lang tid før Williams signerte med MGM Records og ga ut «Move It On Over», som ble en stor countryhit.[16]

Williams ble med i Louisiana Hayride, som hadde sine sendinger i Shreveport i Louisiana. Etter flere moderate hits utgav Williams sin egen versjon av Rex Griffins «Lovesick Blues» i 1949 og i 1949 sang Williams denne sangen på Grand Ole Opry. Han hadde med seg Bob Mcnett på gitar, Hillous Butrum på bassgitar, Jerry Rivers på fele og Don Helms på steelgitar. Han begynte også på «Drifting Cowboys» i 1949. Dette året fikk ekteparet Williams en sønn som de døpte Randall Hank Williams. I 1949 utgav han også syv hits etter «Lovesick Blues», blant annet «Wedding Bells», «Mind Your Own Business», «You’re Gonna Change» og «My Bucket’s Got a Hole in It».

I 1950 begynte Williams å spille inn sanger som «Luke the Drifter», et navn som ble gitt til Williams for å bruke i hans mer religiøse og moralistiske sanger.[17] Av frykt for at Dj-er og Jukebox-operatører ikke skulle akseptere denne nye stilen fra Williams, og at det skulle skade Williams-navnet, ble navnet etter hvert kuttet ut.[17] Williams gav ut flere sanger som «My Son Calls Another Man Daddy», «They’ll Never Take Her Love from Me», «Why should We Try Anymore?», «Nobody’s Lonesome for Me», «Long Gone Lonesome Blues», «Why Don’t You Love Me?», «Monain the Blues» og «I Just Don’t Like This Kind of Livin'». I 1951 utkom «Dear John», som ble en hit, men på B-siden. «Cold, Cold Heart» kom ut i 1951 og var den første av mange sanger utenfor countrygenren fra Williams.

Gospelsanger

rediger

Williams var også en betydelig bidragsyter til amerikansk gospelmusikk, både ved sanger han skrev selv og sanger han spilte inn. Mest kjent er nok «I Saw the Light», som ble sluppet på plate i 1948. Det er senere blitt spilt inn av en rekke artister, bl.a. Johnny Cash og Willie Nelson.

Sangeren Sondre Bratland har også sunget inn sangen, som heter «No ser eg ljos» i norsk versjon.

Andre kjente gospelsanger fra Hank Williams er «Calling You», «Jesus Remembered Me», «When God Comes and Gathers His Jewels» og «How Can You Refuse Him Now».

Død av overdose

rediger

Williams førte et turbulent liv med alkohol og narkotika. Han hadde store deler av sitt liv hatt problemer med ryggen, og dette kan ha vært en av grunnene til at han begynte med alkohol og smertestillende medikamenter. Nyttårshelgen 1952–3 ble Williams hyret inn på to spillejobber i henholdsvis Charleston i Vest-Virginia og Canton i Ohio. Grunnet dårlig vær kunne han ikke fly. Han leide en Cadillac og fikk en 17–åring ved navn Charles Carr til å være sjåfør. Underveis stoppet de på et motell i Knoxville der Williams ble dårlig og ble gitt to doser morfin. En drøy time før midnatt satte Charles Carr kursen mot Canton. Under en trafikkontroll bemerket konstabelen at han synes personen i baksetet så død ut, men Carr sa det skyldtes smertestillende medisiner. Senere fant Carr ut at Williams var død. Dødsårsaken var et hjerteinfarkt etter overdose med alkohol og narkotika.[18] Noen måneder tidligere hadde han skilt seg fra Audrey og giftet seg med Billy Jean Jones, og like etter hans død ble Hanks datter Jett Williams født.

Diskografi

rediger
 
Hank Williams, Audrey Sheppard og The Drifting Cowboys i 1951.

Studioalbum

rediger
  • 1951 Hank Williams Sings
  • 1952 Moanin' the Blues

Singler

rediger
  • 1947 «Never Again (Will I Knock on Your Door)» / «Calling You»
  • 1947 «Wealth Won't Save Your Soul» / «When God Comes and Gathers His Jewels»
  • 1947 «My Love for You (Has Turned to Hate)» / «I Don't Care (If Tomorrow Never Comes)»
  • 1947 «Pan American» / «Honky Tonkin'»
  • 1947 «Move It On Over» / «(Last Night) I Heard You Crying in Your Sleep»
  • 1947 «On the Banks of the Old Pontchartrain» / «Fly Trouble»
  • 1948 «My Sweet Love Ain't Around» / «Rootie Tootie»
  • 1948 «Honky Tonkin'» (#14) / «I'll Be a Bachelor 'Til I Die»
  • 1948 «I'm a Long Gone Daddy» (#6) / «The Blues Come Around»
  • 1948 «I Saw the Light» / «Six More Miles (To the Graveyard)»
  • 1948 «A Mansion on the Hill» / «I Can't Get You Off of My Mind»
  • 1949 «Lovesick Blues» (#1) / «Never Again (Will I Knock on Your Door)»
  • 1949 «Never Again (Will I Knock on Your Door)» (#6) (b-side of «Lovesick Blues»)
  • 1949 «Wedding Bells» (#5) / «I've Just Told Mama Goodbye»
  • 1949 «Mind Your Own Business» (#5) / «There'll Be No Teardrops Tonight»
  • 1949 «You're Gonna Change (Or I'm Gonna Leave)» (#4) / «Lost Highway»
  • 1949 «I'm So Lonesome I Could Cry» (#1) / «My Bucket's Got a Hole In It»
  • 1949 «My Bucket's Got a Hole In It» (#2) (b-side to «I'm So Lonesome I Could Cry»)
  • 1950 «I Just Don't Like This Kind of Living» (#5) / «May You Never Be Alone»
  • 1950 «Long Gone Lonesome Blues» (#1) / «My Son Calls Another Man Daddy»
  • 1950 «My Son Calls Another Man Daddy» (#9) / (b-side to «Long Gone Lonesome Blues»)
  • 1950 «Why Don't You Love Me?» (#1) / «A House Without Love»
  • 1950 «Why Should We Try Anymore?» (#9) / «They'll Never Take Her Love from Me»
  • 1950 «They'll Never Take Her Love from Me» (#4) (b-side to «Why Should We Try Anymore?»)
  • 1950 «Moanin' the Blues» (#1) / «Nobody's Lonesome for Me»
  • 1950 «Nobody's Lonesome for Me» (#9) (b-side to «Moanin' the Blues»)
  • 1951 «Cold, Cold Heart» (#1) / «Dear John»
  • 1951 «Dear John» (#6) (b-side to «Cold, Cold Heart»)
  • 1951 «I Can't Help It (If I'm Still in Love with You)» (#2) / «Howlin' at the Moon»
  • 1951 «Howlin' at the Moon» (#3) (b-side to «I Can't Help It»)
  • 1951 «Hey Good Lookin'» (#1) / «My Heart Would Know»
  • 1951 «(I Heard That) Lonesome Whistle» (#9) / «Crazy Heart»
  • 1951 «Crazy Heart» (#2) (b-side to «Lonesome Whistle»)
  • 1951 «Baby, We're Really in Love» (#4) / «I'd Still Want You»
  • 1952 «Honky Tonk Blues» (#2) / «I'm Sorry for You, My Friend»
  • 1952 «Half as Much» (#2) / «Let's Turn Back the Years»
  • 1952 «Jambalaya (On the Bayou)» (#1) / «Window Shopping»
  • 1952 «Settin' the Woods on Fire» (#3) / «You Win Again»
  • 1952 «You Win Again» (#7) (b-side of «Settin' the Woods on Fire»)
  • 1952 «I'll Never Get Out of This World Alive» (#1) / «I Could Never Be Ashamed of You»
  • 1953 «Kaw-Liga» (#1) / «Your Cheatin' Heart»
  • 1953 «Your Cheatin' Heart» (#1) (b-side to «Kaw-Liga»)
  • 1953 «I Won't Be Home No More» (#4) / «Take These Chains from My Heart»
  • 1953 «Take These Chains from My Heart» (#1) (b-side to «I Won't Be Home No More»
  • 1953 «Weary Blues from Waitin'» (#7) (ingen b-side)
  • 1955 «Please Don't Let Me Love You» (#9) (ingen b-side)
  • 1966 «I'm So Lonesome I Could Cry» (#43) (re-release)
  • 1976 «Why Don't You Love Me» (#61) re-release
  • 1989 «There's a Tear in My Beer» (#7) dubbed recording med Hank Williams, Jr.

Studioalbum utgitt posthumt

rediger
  • 1953: Memorial Album
  • 1953: Hank Williams as Luke the Drifter
  • 1954; Honky Tonkin'
  • 1954: I Saw the Light
  • 1954: Ramblin' Man
  • 1985: Just Me and My Guitar
  • 2008: The Unreleased Recordings
  • 2008: The Unreleased Recordings
  • 2009: The Unreleased Recordings: Gospel Keepsakes
  • 2009: The Unreleased Recordings: Revealed

Livealbum

rediger
  • 1962: Hank Williams on Stage
  • 1963: On Stage Volume II
  • 1976: Hank Williams, Sr. / Live at the Grand Ole Opry
  • 1993: Health & Happiness Shows
  • 2010: The Complete Mother's Best Recordings...Plus!
  • 2012: The Lost Concerts
  • 2012: The Greatest Hits Live: Volume 1
  • 2012: The Greatest Hits Live: Volume 2
  • 2014: The Garden Spot Programs, 1950

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID williamshir[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id williams-hank[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Discogs, oppført som Luke The Drifter, Discogs artist-ID 974984, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1109, besøkt 21. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ besøkt 13. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ americanamusic.org, besøkt 23. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID hank-williams[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Hank Williams | American musician». Encyclopedia Britannica }access-date= December 26, 2019. 
  10. ^ Sputnik music: Hank Williams
  11. ^ «100 Greatest Songwriters of All Time». Rolling Stone. Besøkt 13. februar 2021. «More than six decades after he died at 29 years old in a car wreck on New Year's Day 1953, Hank Williams is still the most revered country artist of all time, and his impact on the history of rock & roll is just as complete. "To me, Hank Williams is still the best songwriter," Bob Dylan said in 1991.» 
  12. ^ a b «Hanks Williams | Biography, Songs, Death, & Children | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 6. april 2024. Besøkt 11. april 2024. 
  13. ^ «Hank Williams and Spina Bifida». Dr. Mirkin. Besøkt 4. september 2022. «Hank Williams and Spina Bifida.» 
  14. ^ Flippo, Chet 1985, s. 12.
  15. ^ Cusic, Don 2008, s. 61.
  16. ^ Whitburn, Joel (2004). The Billboard Book Of Top 40 Country Hits: 1944-2006, Second edition. Record Research. s. 387. 
  17. ^ a b Ching, Barbara 2003, s. p. 55.
  18. ^ Olson, Ted 2004, s. 306.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hank_Williams&oldid=24390409»