Han Shundi
Keiser Shùn av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢順帝; forenklet kinesisk: 汉顺帝; hanyu pinyin: Hàn Shùndì; født 115, død 20. september 144), født Líu Bǎo) (劉保), posthumt navn Xiàoshùn (孝順), var den åttende keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 16. desember 125 til sin død i 144.
| Han Shundi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 115 | ||
| Død | 20. sep. 144 | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Keiserinne Liang Na | ||
| Far | Han Andi[1] | ||
| Mor | Consort Li | ||
| Barn | Han Chongdi[1] Liu Chengnan Liu Guang Liu Sheng | ||
| Nasjonalitet | Østre Han-dynasti[1] | ||
Liv og virke rediger
Bakgunn rediger
Keiser Shùn var den eneste sønnen til keiser Han Andi, men da Andi døde i 125 ønsket hans barnløse keiserinne Yan Ji å beholde makta, så hun tvang Prins Bǎo (hun hadde fått keiser An til å frata ham tittelen kronprins i 124) til å frasi seg tronen til fordel for Liú Yì, markien av Beixiang. Liú Yì døde etter å ha regjert i mindre enn syv måneder.
Keiser rediger
En gruppe evnukker som var lojale mot prins Bǎo, ledet av Sun Cheng, utførte da et statskupp mot enkekeiserinna, og den ti år gamle Bǎo ble så gjort til keiser Shùn.
Folket satte store forhåpninger til keiser Shun, de håpet han skulle være annerledes enn faren, som hadde regjert både slett og brutalt. Og rett nok var keiser Shun mild, men egentlig like så inkompetent som administrator som faren hadde vært. Det var både kompetente og dårlige folk i embedsverket, og keiser Shun ville satse på de gode - uten helt å forstå hvem han burde holde på avstand. I 126 forsøkte den kompetente Sun Cheng å oppmuntre den unge keiser til å gjennomføre omfattende reformer, men han ble i stedet fjernet fra hoffet. Vel ble han hentet tilbake til hovedstaden i 128, men uten innflytelse slik at han ikke fikk keiseren til å igangsette reformene. En annen antakelig for det meste positiv influens var keiserens amme Song E (宋娥), som beskrives som en god kvinne - men hun hadde ikke nok kunnskaper og stod under enkekeiserinnens innflytelse.
Blant embedsfolkene og evnukkene grasserte korrupsjonen. Keiseren stolte også altfor meget på sin svigerfar Liang Shang, som lignet ham selv i vesen og ferdigheter. Senere, etter at Liang Shang døde i 141, satset han på Liang Shangs sønn Liang Ji, en korrupt og herskesyk person. Keiser Shuns herskap var bedre enn farens, men dynastiets forfall lot seg ikke bremse meget.
I 144, allerede svakket av sykdom, utpekte keiser Shun sin eneste sønn, Liu Bing (劉炳), født av konkubinen Yu i 143, til kronprins. Keiser Shùn døde noen få måneder etter, 30 år gammel, etter å ha regjert i 19 år, og ble etterfulgt av kronprinsen, som ble keiser Han Chongdi. Enkekeiserinne Liang var regent mens han var liten; selv om hun var ganske kompetent gjorde hun det feilgrep å fortsette å stole på Liang Ji, som var hennes bror. Dette skulle akselerere krisene i Han-dynastiet.
rediger
- Yŏngjìan (永建) 126–132
- Yángjīa (陽嘉) 132–135
- Yŏnghé (永和) 136–141
- Hàn'ān (漢安) 142–144
- Jìankāng (建康) 144
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.
| Forgjenger: Beixiang Hou |
漢朝皇帝 Keiser av Hàn |
Etterfølger: Han Chongdi |