Hamartia

Hamartia er et begrep fra Aristoteles' Poetikken som er i utstrakt bruk i gresk tragedie. Hamartia kan være svakheten eller feilen hos protagonisten i tragedien. Protagonisten vil oppleve ulykke som et resultat av egne svakheter.

Et eksempel er Sofokles' drama Antigone, der kong Kreon mot slutten av stykket har et meningsskifte, (anagnorsis), som kommer for sent og fører til hamartia.