Halvmåneøya

Se også: Halvmåneøya (roman) av Bjørvik Jacobsen.
Halvmåneøya
Geografi
ØygruppeSvalbard
Areal12 km² 
Høyeste punktUten navn (14 moh. )
Administrasjon
Norge Norge
Beliggenhet

Halvmåneøya er en om lag 12 km² stor øy øst for sydspissen av EdgeøyaSvalbard. Det høyeste punktet ligger 14 moh. Øya er en del av Søraust-Svalbard naturreservat. Berggrunnen er av doleritt, en vulkansk bergart som få planter kan vokse i. Det er totalt ferdselsforbud på øya på grunn av kulturminnene[1] unntatt fangststasjonen Bjørneborg.

Halvmåneøya ble besøkt i hvalfangsttida på 161700-tallet, noe som bevitnes av et gammelt gravfelt nord for fangststasjonen Bjørneborg, som har en historie som norsk fangststasjon fra 1898. Dette området var det beste bjørneterrenget på Svalbard, og hovedbygningen der ble satt opp i 1904, senere påbygd i 1935 og 1963. Den siste påbygningen ble utført av Ingeniør Kjell Johansen og fangstmann Andreas Bjørnsvik som i sesongene 1963-64 og 1964-65 lå på isbjørnfangst. Siste sesong Bjørneborg var i bruk, var vinteren 1969-70.

Fremdeles ligger det store mengder løse gjenstander i området ved stasjonen, som i dag er et kulturminne. Øya har hatt en del besøk av turister etter at fangststasjonen ble nedlagt. Det er forbudt å ta med seg souvenirer fra fangststasjonen, og miljøvernmyndighetene har innført ferdselsrestriksjoner på Halvmåneøya i 2010.

På utsiden av Halvmåneøya, i sørøst, ligger Tennholmane.

ReferanserRediger

  1. ^ Verneområder med ferdselsforbud[død lenke] – brosjyre fra Sysselmannen, 2010. (PDF)

Eksterne lenkerRediger