Haakon Bjørklid
Haakon Brynjulf Bjørklid (født 30. mai 1925 i Oslo, død 27. januar 2020 samme sted) var en norsk maler, illustratør, filmregissør, grafiker og forfatter. Som maler er han blitt representert på Nasjonalgalleriet.
| Haakon Brynjulf Bjørklid | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. mai 1925[1][2][3] Oslo | ||
| Død | 27. jan. 2020[4] (94 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, kunstmaler, illustratør, grafiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utdannelse | 1945–1949:Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, bruksgrafisk linje. 1950–1951: Bjarne Engebrets malerskole 1952–1955: Statens kunstakademi (Per Krogh og Jean Heiberg).[5] | ||
| Innkjøpt | Corning Museum of Glass (ca. 1958)[6], Nasjonalgalleriet Oslo kommunes kunstsamlinger, Kunst i Skolen, Norsk Hydro, Norges Bank og Aalesunds Kunstforening | ||
| Priser | Kulturdepartementets billedbokpris 1969 og 1973 | ||
Biografi rediger
Haakon Bjørklid ble i to omganger (1974 og 1979) tildelt Statens treårige arbeidsstipend og mottok fra 1982 Statens garantiinntekt for kunstnere.[5] Han var fra 1971 vært medlem av Landsforeningen Norske Malere. Bjørklid var leder av tegnekontoret ved Christiania Glasmagasin og leder av kreative avdelinger i flere reklamebyråer.
Forfatterskap rediger
Haakon Bjørklid gjenfortalte i Den store blå bukken (1969), Mons Matglad (1973), Hanen og høna (1977), og Mannen som skulle stelle hjemme (1982), gamle og kjente eventyr og barneregler, samtidig som han illustrerte bøkene med egne tegninger. Bøkene er oversatt til en rekke språk, og Bjørklid mottok flere priser for dem både i Norge og utlandet. Mange av de norske utgivelsene har kommet i flere opplag.[7]
Bjørklid mottok i 1969 Kulturdepartementets billedbokpris for Den store blå bukken. Han mottok Billedbokprisen også i 1973, denne gang for Mons matglad.
Illustrasjonsarbeider rediger
Med sine beskjedne malerier er Haakon Bjørklid et overraskende og gledelig bekjentskap. Han holder seg i en anti-akademisk folkelig tradisjon, men med vekt på det figurative, det fortellende og det farveglade. Slike bilder blir gjerne kalt naivistiske og Bjørklid stiller seg bevisst i søndagsmalernes rekker. Men naive er hans bilder minst av alt. Snarere er de meget subtile. Bjørklid har formell kunstutdannelse, men det er i arbeider med bokillustrasjoner og animasjonsfilm for barn at hans malerier har vokst frem. Han har valgt et klart og tydelig billedspråk, som viser seg å være svært anvendelig til hans stillferdige kommentarer til vår hverdag. Vi ser joggere som peser gjennom skogen uten å gripe vinterkveldens poesi, og vi møter katten, individualisten som ikke lar seg affisere av institusjonens regler. I det hele viser Bjørklids bilder at en ofte kan få sagt mer med stillferdige midler
Haakon Bjørklids produksjon omfatter illustrasjonsoppdrag for norske bokforlag og aviser, blant andre Aftenposten.[8]
Bokillustrasjoner rediger
- 1968: På villstrå av Oddmund Ljone
- 1969: Kommodeungene av Thøger Birkeland
- 1969: Krongle-Kalle av Ingrid Sjöstrand
- 1970: Syloføyserne av Thøger Birkeland
- 1970: Mørk-redd av Elsa Aga
- 1971: Loppas liv av Ingrid Sjöstrand
- 1971: Uglen som var redd for mørket av Jill Tomlinson
- 1972: Malena og gleden av Marita Lindquist
- 1973: Malenas nye bror av Marita Lindquist
- 1973: Dager med Kubbe av Maud Reuterswärd
Animasjonsfilm- og TV-produksjoner rediger
Haakon Bjørklid laget animasjonsfilmer blant annet over egne barnebøker.[9] Bjørklids medvirkning til filmene omfatter både manus og dreiebok, animasjon og klipping.
- 1974: Gjetergutten og ulven, tegnefilm
- 1974: Mons matglad, tegnefilm
- 1975: Hanen som falt i bryggekaret, tegnefilm
- 1976: Mannen som skulle stelle heime, tegnefilm
- 1976: Den store blå bukken, tegnefilm
- 1976: Busten og bestefar, tegnefilm
- 1978: Gutten og fuglen, cut-out animasjon
- 1979: Epletreet, tegnefilm
Bjørklid hadde idéen til gjetteleken for barn kalt «No kan du gjette, no», sendt i seks programmer i NRK-TV i 1981. Barn helt ned til tre-årsalderen ble presentert for Bjørklids tegninger og skulle forklare hva de så. Programmet deltok på Prix Jeunesse International i München i 1982.[10]
Billedkunst og offentlig utsmykning rediger
Haakon Bjørklid begynte som flere av sine samtidige å male i den abstrakte tradisjonen, men gikk senere over til det figurative maleri.[11] Han har deltatt på kollektivutstillinger og holdt separatutstillinger av sine malerier.
Han utformet et av de to frimerkene som Postverket ga ut i forbindelse med frigjøringsjubileet i 1965.[12] Senere formga han frimerket som ble utgitt ved Det norske lutherske Indremisjonsselskaps 100-årsjubileum i 1968.[13]
Haakon Bjørklid utførte i 1960 utsmykningsarbeid for Sandefjord sykehus, med en veggflate på 3x15m av sandblåst glass.
Kollektivutstillinger (utvalg) rediger
- 1966: Høstutstillingen.
- 1982: Østlandsutstillingen.
- 1982: Aalesunds kunstforening.
- 1982: Unge Norske Kunstnere, galleri, Tønsberg.
- 1984: Østlandsutstillingen.
- 1988: Landsforeningen Norske Maleres 20-årsjubileumsutstilling.
- 1991: Oslo Kunstforening, temautstilling
- 1991: Unge Norske Kunstnere, galleri, Tønsberg.
- 1992: Norsk Hydros mønstring av samtidskunst, Høvikodden.
- 1993: Landsforeningen Norske Maleres 25-årsjubileumsutstilling.
Separatutstillinger rediger
- 1981: Kunstnerforbundet.
- 1986: Kunstnerforbundet.
- 1987: Aalesunds Kunstforening.
- 1996: J. Aasens Galleri, Ålesund
- 2005: J. Aasens Galleri, Ålesund
- 2010: Galleri LNM, Oslo[11]
Referanser rediger
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10127422[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Haakon_Bjørklid, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID e33ba46a-8c27-4c4c-af8e-22551297681a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jølstad begravelsesbyrå, jolstad.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Haakon Bjørklid, Galleri J. Aasen, Ålesund (2008).
- ^ Corning Museum of Glass, internettside
- ^ Store norske leksikon
- ^ For eksempel kriminalromanen Mord på tiltalebenken av Michael Underwood, avsluttet 25. juni 1955.
- ^ «Internettsiden til Foreningen For Animert Film». Arkivert fra originalen 6. mai 2013. Besøkt 13. april 2013.
- ^ Intervju med Ada Haug i Aftenposten 21. mai 1982
- ^ a b Internettsiden til Landsforeningen Norske Malere
- ^ «Nye frimerker …». Friheten 14. april 1965. 1965. s. 4.
- ^ «Indremisjonen hedres med frimerker». Finnmarken 19. juli 1968. 1968. s. 6.