Hårtransplantasjon

Hårtransplantasjon er en type kosmetisk kirurgi og innebærer i de fleste tilfeller flytting (transplantasjon) av levedyktige hårsekker fra bakhodet eller sidene av hodet (donorområdene) til skallede eller tynnhårede områder. De transplanterte hårsekkene vil som regel produsere hår hele livet ut fordi donorområdene er resistente mot skallethet.

I senere år har metodene for hårtransplantasjon utviklet seg fra flytting av store «hårplugger» og såkalte «mini grafts» til flytting av individuelle hårsekker som inneholder 1 til 4 hårstrå. Håret vokser naturlig i slike grupper på 1-4 hårstrå, og moderne teknikker for hårtransplantasjon etterlikner den naturlige hårveksten ved individuell plasseringen av hver enkelt hårsekk. Moderne metoder for hårtransplantasjon omtales gjerne som «Naturlig hårtransplantasjon» eller «FUE hårtransplantasjon».

Mange pasienter som har gjennomført hårtransplantasjon etter eldre metoder klager på uheldige bivirkninger. Mye tyder på stor variasjon i resultatets kvalitet avhengig av klinikk. Se egen seksjon for pasienterfaringer og informasjon nedenfor.

Historie rediger

Moderne teknikker for hårtransplantasjon har sine røtter i Japan på 1930-tallet hvor kirurger brukte små samlinger av hårsekker, og også flytting av individuelle hårsekker, for å reparere skadede områder på øyebryn og øyevipper. De gjorde imidlertid ingen forsøk på å behandle skallethet spesielt. Deres innsats fikk lite internasjonal oppmerksomhet på den tiden, og andre verdenskrig holdt kunnskapen isolert i ytterligere to tiår.

Moderne hårtransplantasjon skjøt fart i den vestlige verden på slutten av 1950-tallet, da den amerikanske dermatologen Norman Orentreich begynte å eksperimentere med transplantasjon grafts til skallete områder hos pasienter med mannlig hårtap. Tidligere ble det antatt at transplantert hår ikke ville være i stand til å vokse på skallete mottakerområder. Dr. Orentreich demonstrerte at transplantert hår bevarer egenskapene det hadde før flytting, og fortsetter å vokse livet ut.

I de neste 20 årene jobbet kirurger med å transplantere mindre grafts, men resultatene hadde begrenset suksess hvor 2–4 mm store punch grafts som førte til unaturlig «dukkehår» på pasientene. På 1980-tallet begynte Uebel i Brasil å bruke et stort antall mindre grafts, og i USA begynte Rassman å flytte tusenvis av micro grafts i én enkelt operasjon.

Sent på 1980-tallet introduserte Limmer bruk av stereo-mikroskop for å dele en hudstripe fra donorområdet opp i micrografts. Denne teknikken kalles «strip surgery», hvor en hudstripe skjæres ut av donorområdet i bakhodet. I 1995 publiserte Bernstein og Rassman den første medisinske artikkelen om «Follicular Unit Transplantation» hvor hår utelukkende transplanteres i naturlige grupper på 1-4 hår. Ved oppdeling av hudstripen som var skåret ut av bakhodet kunne individuelle hårsekker forberedes og relokeres til preparerte snitt i mottakerområdet. Dette ga et mer naturlig resultat.

Metodene for hårtransplantasjon har fortsatt å utvikle seg, og moderne metoder gir mindre trauma både i donor- og mottakerområdet. Mindre og mer skånsomme snitt for plassering av hårrøttene gjør det blant annet mulig å plassere håret tettere i mottakerområdet.

Moderne metoder legger også mer vekt på det transplanterte hårets retning og vinkel. På starten av 2000-tallet ble «lateral slit» metoden tatt i bruk. Denne gir kirurgene mulighet til å kontrollere vinkelen og retningen på det transplanterte håret, slik at denne følger det naturlige vekstmønsteret.

Metoder for hårtransplantasjon rediger

Metoder for hårtransplantasjon kan deles i to hovedgrupper – Metoder for ekstraksjon av hår fra donorområdet og for plassering av hår i mottakerområdet.

Ekstraksjon av hår fra donorområdet rediger

Metoden for ekstraksjon av hår har avgjørende betydning for arrdannelse og andre bivirkninger som nummenhet eller nedsatt følelse i donorområdet.

Follicular Unit Extraction (FUE): Ved FUE hårtransplantasjon ekstraheres en og en hårsekk fra donorområdet vha. et mikrokirurgisk hullinstrument («punch») på rundt 0.8 mm. i diameter. Dette er en skånsom metode som ikke etterlater store arr i donorområdet. Slurvete ekstraksjon hos en dårlig kirurg eller ekstraksjon av for store mengder hår fra donorområdet kan imidlertid lede til «møllspist» utseende (såkalt «moth eaten effect»). FUE hårtransplantasjon regnes som den mest skånsomme metoden for ekstraksjon av hår fra donorområdet, og må ikke forveksles med den eldre «punch graft» metoden hvor hullinstrumenter på opp til 4 mm. i diameter benyttes. FUE hårtransplantasjon har som regel også svært hurtig helning av donorområdet, og donorområdet er større enn med eldre teknikker fordi sidene av hodet også kan benyttes.

Strip Surgery Extraction: Ved strip-transplantasjon skjæres en hudstripe («strip») som inneholder hårrøtter ut fra pasientens bakhode. Hudstripens størrelse kan variere med mengden hår som skal transplanteres, men den går typisk fra øre til øre med en bredde på 1–2 cm. og en dybde på 8–10 mm. Etter at hudstripen er tatt ut strekkes huden over og under arret og sys sammen. Operasjonen kutter nervene i pasientes bakhode og mange pasienter opplever nedsatt eller manglende følelse i bakhodet mange år etter operasjonen. Synlige arr i bakhodet er også en bivirkning som mange pasienter klager på.

Punch Graft Extraction: Gammel metode der hudbiter på 2–4 mm. ekstraheres fra donorområdet med et hullinstrument. Det har variert om klinikkene syr igjen de individuelle hullene eller ikke. Metoden etterlater flekkvis hårløse områder i donorområdet. Omfanget av dette øker med mengden hår som tas ut.

Plassering av hår i mottakerområdet rediger

Plassering av håret i mottakerområdet er avgjørende for et naturlig resultat. Også her finnes flere metoder. Det mest markante skillet mellom metodene er størrelsen på hårenhetene som benyttes ved plassering – fra individuelle hårsekker via micro grafts til store punch grafts.

Metoden for plassering av hår er tildels uavhengig av metoden som benyttes for ekstraksjon av hår fra donorområdet. Klinikker som tar ut hudbiter fra bakhodet («strip») vil dele hudstripen opp i enten individuelle hårsekker eller micro grafts. Det er også vanlig å dele opp punch grafts i micro grafts før implantering.

Lateral Slit Incisions: Dette regnes for å være metoden som gir kirurgen størst kontroll over donorområdets utforming. Metoden gir kirurgen mulighet til å kontrollere vinkelen og retningen på det transplanterte håret, slik at denne følger det naturlige vekstmønsteret. Små skår («slits») som hårrøttene kan plasseres i skjæres i mottakerområdet vha. et spesialisert instrument. Skårets retning er med på å styre vekstretningen til det transplanterte håret. Metoden er skånsom mot huden fordi skårene er små, og gir derfor hurtigere helning. Små skår muliggjør også tettere plassering av håret.

Micro grafts: Her plasseres hårsamlinger (grafts) på 4-12 hårstrå i hull som skjæres i mottakerområdet. Micro grafts er fortsatt i bruk hos mange klinikker, men mange pasienter klager på unaturlig hårlinje eller groper og forhøyninger i huden der hver graft plasseres. En vanlig klage er også at vekstretningen på det transplanterte håret er unaturlig eller at håret står rett opp slik at dekningsgraden blir dårlig (håret plassert 90° på hodebunnen). Her kan det være stor variasjon mellom ulike klinikker. Hårlinjen vil se bedre ut hvis det bare benyttes grafts med få hårstrå, og groper og forhøyninger kan reduseres hvis alle grafts plasseres med riktig dybde i huden.

punch grafts: Her plasseres store hårsamlinger (punch grafts) fra bakhodet direkte i donorområdet uten videre oppdeling. Resultatet er unaturlig dukkehår.

Hårenheter i ulike transplantasjonsmetoder rediger

Forskjellige metoder for hårtransplantasjon flyttet hår i enheter av ulik størrelse.

Graft: Generell betegnelse for en transplantert hårenhet. Antall hår i hver graft kan variere.
Follicular unit graft: Individuell hårsekk som inneholder 1-4 hårstrå. Brukes i moderne transplantasjonsmetoder.
Micro graft: Hårenhet som inneholder 4-12 hårstrå.
Punch graft: Rundt hudområde på 2–4 mm i diameter som er ekstrahert fra donorområdet med et hullinstrument («punch» på engelsk).

Særlig punch grafts har et dårlig rykte fordi de gir et unaturlig «dukkehår» i mottakerområdet. Likevel er det fortsatt enkelte klinikker som fortsatt benytter denne metoden.

Eksterne lenker rediger

Uavhengige forum som diskuterer hårtransplantasjon rediger

Informasjonssider rediger

Uavhengig norsk informasjonsside om hårtap (alopeci.info)
Forklaring av strip- og punch graft-transplantasjon (Hårtap.net) – Vær oppmerksom på at artikkelen inneholder sterke bilder!