Wikipedia

Håkvik kraftverk

vannkraftverk i Narvik kommune, Nordland fylke, Norge

Håkvik kraftverk er et vannkraftverk i Håkvikelva i Narvik kommune i Nordland fylke.

Håkvik kraftverk
LandNorge
StedNarvik
VassdragHåkvikelva
Prod.start1954[1]
EierNordkraft Magasin AS[2]
OperatørNordkraft Magasin AS[3]
Tekniske data
Fallhøyde220 meter[1]
Effekt11 megawatt[4]
Årsproduksjon45 GWh[4]
Kart
Håkvik kraftverk
68°24′14″N 17°25′20″Ø

Kraftverket utnytter fallet på 220,6 meter fra magasinet Nedstevann (også kalt Nervatnet) til havnivå i Beisfjorden[5]. Storvatnet er magasin for kraftverket og reguleres mellom 259 og 223 moh. Nedslagsfeltet er på 68,5 km². Eier er Nordkraft.

Installert effekt er 11 MW fra to francisturbiner. Årsproduksjon er 45 GWh.

Opprinnelig utbygging rediger

I 1948 besluttet Narvik kommune at helle fallet fra Nedstevatn ned til Rombakfjorden. Tidligere var den nedre del av vassdraget utbygg av Narvik kommune i årene 1912-15. Her ble det bygget to kraftverk med en samlet ytelse på 1,5 MW. Det nye kraftverket som ble ferdig i 1954 inkludert regulering av Nedstevatn og Storvatnet. Fra inntaket i Nedstevatn ble det laget en 3 km lang tilløpstunnel med tverrsnitt 5,1 m2 under Ankenesfjellet. I enden av denne tunnelen ble det bygget et fordelingsbasseng, og fra denne går det en trykksjakt på 380 m ned til kraftstasjonen ved Beisfjorden. Diameteren på trykksjakten var 1,5 m og helningen 31°. Røret til trykksjakten var 10 mm tykt og ble innstøpt i tunnelen i fjellet. Det ble installert to francisturbiner med vertikal aksel, disse ble levert av Sørum mekaniske verksted. Generatorene har hver en ytelse på 5,7 MVA og 4,5 kV og ble levert av NEBB. Midlere årsproduksjon er på 41 GWh. En større modernisering ble fullført i 2002, da ble magnetiseringsutrustning, høyspentanlegg og kontrollanlegg byttet ut.[6]

Utvidelse av vassdragsreguleringen rediger

Det ble i august 2011 sendt søknad til NVE fra Nordkraft Produksjon AS om overføring av Tverrdalselva til Håkvikelva. Tverrdalselva ligger ca. 6 km sørøst for Storvatnet. Søknen inkluderer også bygging av Sjursheim kraftverk og Nervatnet kraftverk. Sjursheim kraftverk hovedsakelig tilføres vann fra Tverrdalselva, og vil ligge ovenfor Sjursheimvatnet i Håkvikdalen ca. 1 km øst for Storvatnet. Dette vil få en ytelse på 15,2 MW og en estimert årsproduksjon på 34,4 GWh. Fra Storvatnet til Nervatnet planlegges en overføringstunnel og ved utløpet av denne skal Nervatnet kraftverk plasseres. Dette vil få en ytelse på 2,0 MW og en estimert årsproduksjon på 5,2 GWh. Håkvik kraftverk vil som en konsekvens av overføringen få en økt årsporduksjon på 16,3 Gwh, slik at årsproduksjonen blir på 62,1 GWh. Det er imidlertid flere alternativer i konsesjonssøknaden der blant annet bare en, eller ingen av de nevnte kraftstasjonene bygges.[7].

I konsesjonssøknaden er temperaturendringer i vassdraget vurdert til å øke med noen grader.[7] NVE har også utført en omfattende analyse av temepraturforholdene og hva dette eventuelt vil bety for lakolaklimaet.[8] I denne analysen forventes det ingen endringer av betydning for lokalklima og små endringer i Beisfjorden. Konsesjonssøknaden vurderer videre at det vil bli middels positive konsekvenser av at Storvatnet får bedre fylling på grunn av overføringen.[7] Dette vil være positivt for reiseliv, friluftsliv, landskap, kulturhistorie, kulturminner og samiske kulturminner. For flora og vegetasjon forventes samlet liten negativ konsekvens. Det er ikke registrert vanntilknyttede rødelistearter i området[9]. Derimot vil tapping av vann i Tverrelva få stor negativ konsekvenser for friluftslivet. Andre virkninger for friluftsliv er vurdert til å være mindre negative. Når det gjelder vilt og fiske forventes samlede konsekvenser til liten til middels negativ. Samlet konsekvens for reindrift vurderes også til liten negativ. Forum for natur og friluftsliv – Nordland er negativt innstilte i sin høringsuttalelse og mener at området er mye brukt til friluftsliv, og at tiltaket har store negative konsekvenser for dette. De er også negative til konsekvensene for laksefisk, og mener at det ikke er godt nok utredet.[7].

Referanser rediger

  1. ^ a b https://www.nordkraft.no/kraftverk/hakvik-kraftverk-article327-110.html.
  2. ^ https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=179.
  3. ^ https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=179; besøksdato: 23. august 2022.
  4. ^ a b www.nordkraft.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 13. april 2014.  www.norkraft.no Håkvik kraftverk
  6. ^ Arne Solem, Ragnar Heggstad, Nils Raabe:Norske kraftverker. Teknisk ukeblads forlag, april 1954.
  7. ^ a b c d [1] www.nve.no – Konsesjonssøknader – Overføring av Tverrdalselv til Håkvikdalen.
  8. ^ [2] Arkivert 14. april 2014 hos Wayback Machine. www.nve.no – Oppdragsrapport – Ånund Sigurd Kvambekk: Overføring av Tverrdalselva til Storvatnet i Håkvikdal, Virkninger på vanntemperatur, saltholdighet, isforhold og lokalklima. NVE, april 2011
  9. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. april 2014. Besøkt 13. april 2014.  www.vannportalen.no – Faktaark for vassdrag i vannregion Nordland

Kilder rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Håkvik_kraftverk&oldid=24219128»