Håkon Eiriksson
Håkon Eiriksson (norrønt: Hákon hlaðajarl Eiríksson, Håkon Eiriksson Ladejarl), født ca. 998, død ca. 1029, var sønn av Eirik Håkonsson Ladejarl og Gyda Sveinsdatter, datter av Svein Tjugeskjegg. Han var sønnesønn av Håkon Sigurdsson ladejarl, norsk regent fra ca 970 til 995.
| Håkon Ladejarl Jarl av Norge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 998 Norge | ||
| Død | 1029 Nordsjøen | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Gunhild | ||
| Far | Eirik Håkonsson[1] | ||
| Mor | Gyda Sveinsdatter[1] | ||
| Barn | Bodil Håkonsdatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Annet navn | Håkon Eiriksson | ||
| Regjeringstid | 1012–1015 og 1028–1029 | ||
Håkon fikk i 1012[2] tittelen ladejarl sammen sin farbror Svein Håkonsson da faren Eirik dro til Danmark for å delta i Svein Tjugeskjeggs og sønnen Knut den mektiges angrep på England. 17 år gammel, i 1015, ble han innsatt som riksstyrer (jarl over Norge) sammen Svein jarl da faren tok over som jarl av Northumbria. Ladejarlene hadde da sørget for å få den mektige trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve til rådgiver og alliert ved å la ham gifte seg med Eirik og Sveins søster Bergljot Håkonsdatter. Sagaen skildrer et møte mellom Håkon og Olav Haraldsson i Saudungssund i Fjaler i 1015. Store norske leksikon ved historikeren Claus Krag hevder at dette møtet skjedde i fredelige former og at det representerte en besegling av en avtale og forståelse mellom de to.[3] Snorre Sturlason hevder imidlertid i Olav den helliges saga at Olav fikk senket Håkons skip og klarte å tvinge Håkon til å forlate landet.[4] Etter dette, fra 1019, blir Håkon omtalt i engelske kilder som jarl i Mercia (Worcestershire) i England. Han deltok sannsynligvis i Knut den mektiges kamper og maktspill i 1020-årene som førte til at han kunne ta makten i Norge i 1028.
Håkon ble utnevnt til jarl over Norge av Knut den store i 1028, etter at Knut hadde tvunget kong Olav Haraldsson ut av landet. Håkon var tilbake i England i 1029, sannsynligvis for å gifte seg med Knut den mektiges søsterdatter Gunnhild. Han druknet på vei tilbake til Norge og etterlot seg datteren Bodil Håkonsdatter. Med Håkons død i 1029 døde mannslinjen i ladejarlætta og håløygætta ut. Dermed ble hårfagreætten (ynglingeætten) enerådende som norsk fyrsteslekt.[5] [6]
Referanser
rediger- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon hevder at utnevnelsen skjedde i 1014
- ^ Store norske leksikon: Håkon Eiriksson
- ^ Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, kap 30
- ^ Andreas Holmsen: Norges Historie, 1961, s 168
- ^ Ifølge Nordisk familjebok, bd 10 (1909) var en sønn av Håkons kusine, Håkon Ivarsson jarl nevnt i Harald Hardrådes regjeringstid (1046-1066) som jarl i Opplandene, men han representerer ikke noen mannslinje i ætten.