Gyula Ortutay

Gyula Ortutay (født 24. mars 1910 i Szabadka, død 22. mars 1978 i Budapest) var en ungarsk folklorist og politiker.

Gyula Ortutay
Ortutay Gyula (1910-1978) etnográfus.jpg
Født24. mars 1910[1][2]Rediger på Wikidata
SuboticaRediger på Wikidata
Død22. mars 1978[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
BudapestRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Antropolog, politikerRediger på Wikidata
Embete Medlem av Ungarns nasjonalforsamling (19671978)Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of Szeged (19281934)Rediger på Wikidata
Barn Tamás OrtutayRediger på Wikidata
Parti Independent Smallholders, Agrarian Workers and Civic PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet UngarnRediger på Wikidata
Gravlagt Kerepesi-gravlundenRediger på Wikidata
Medlem av Det ungarske vitenskapsakademietRediger på Wikidata

Han introduserte i mellomkrigstiden en ny retning innenfor folkediktningen, som fokuserte på det kreative element knyttet til den enkelte tradisjonsbæreren. Han tok også initiativ til utgivelsen av en omfattende samling av ungarske folkediktgenrer Új Magyar Népköltési Gyűjtemény (1940–1976), som utkom i hele 18 bind.

Etter andre verdenskrig ble hans forskning dreid i mer historisk-materialistisk retning, hvor produksjonsmåten, produktivkreftene og det kollektive element ble de mest virksomme størrelser. Marxismens inntreden i Ortutays vitenskap førte også til at den dialektiske tankegang vant innpass i tradisjonsforskningen.

En mer programmatisk påstand om at kommunismen nødvendigvis skapte bedre vilkår for utviklingen av folkediktingsgenrene førte til et heftig svar fra den jødisk-amerikanske folkloristen Alan Dundes. De politiske premissene for begge deres innfallsvinkler var imidlertid så ulike, og viljen til å forstå hverandres synspunkter i minimal grad til stede, slik at det hele fortonet seg som en ren skinndiskusjon.

Ortutay var professor i folkloristikk. I perioden 1957-1963 var han også rektor ved universitetet i Budapest. Dessuten var han kulturminister i årene 1947-1950.

I 1978 ble Gyula Ortutay tildelt Det ungarske vitenskapsakademis gullmedalje, den såkalte «Akadémiai Aranyérem».

BibliografiRediger

  • Ungarische Volksmärchen. Berlin 1957.
  • Kleine ungarische Volkskunde. Aus dem Ungarischen. Budapest 1963.
  • Hungarian Folk Tales. Budapest 1962.
  • Ungarische Volksmärchen. Mitglied der Ungarischen Akademie der Wissenschaften. Stuttgart 1962.
  • Hungarian Folklore. Essays. Budapest 1972.
  • (Sm.m. Iván Balassa:) Ungarische Volkskunde. Mit einer Einleitung von Robert Wildhaber. Budapest & München 1982.
  • (Sm.m. Iván Balassa:) Hungarian Ethnography and Folklore. With a Preface by Alexander Fenton. Corvina Kiadó 1984.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6723vtx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]