Gunhild Schytte-Jacobsen

Gunhild Schytte-Jacobsen
Gunhild Schytte-Jacobsen - Gustav Borgen - Norsk Folkemuseum - NFB.48639.jpg
Gunhild Schytte-Jacobsen fotografert 15. september 1911 av Gustav Borgen
Født26. mai 1875Rediger på Wikidata
KristianiaRediger på Wikidata
Død20. juni 1945Rediger på Wikidata (70 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, filmskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
IMDbIMDb

Gunhild Schytte-Jacobsen (født 26. mai 1875 i Kristiania, nåværende Oslo, død 20. juni 1945 samme sted) var en norsk skuespiller og sanger.[1]

FamilieRediger

Gunhild Schytte-Jacobsen var datter av bruksbestyrer Ingvald Olaf Jacobsen[2] og Karen Margrethe Schytte, og søster av sanger og sangpedagog Ellen Schytte-Jacobsen og handelsreisende Knut Berg Jacobsen.[3]

Liv og virkeRediger

Da Gunhild Schytte-Jacobsen ble spurt hvordan hun havnet i teatret, svarte hun «Aa, jeg ble simpelthen hivd til teatret!» Da hun hadde prøvesunget for teatermannen Mossins kapellmester, sa Mossin selv i etterkant: «Jeg har set'a, jeg liker'a, jeg tar'a».[4]

Hun fikk sin teaterdebut på Eldorado i 1899[5], i rollen som Fiametta i operetten Boccaccio. I perioden 1905-1931 var hun skuespiller ved Centralteatret. Hennes 25-årsjubileum ved dette teatret ble markert 3. desember 1930 med oppførelsen av stykket Bedremanns barn.

Gunhild Schytte-Jacobsen var svært musikalsk og tilbød en periode sangundervisning; i 1907 averterte hun sammen med søsteren Ellen at hun tok elever i sang.[6] Også på scenen medvirket hun i sangroller, og sang blant annet tittelrollen i operetten «Den glade enke» mot Jacob Endregaard som grev DaniloCentralteatret i Oslo.[7]

Hun filmdebuterte i 1926 i Rasmus Breisteins Brudeferden i Hardanger der hun spilte hovedrollen som den eldre Marit Skjølte. Hun medvirket også i talefilmene Vi som går kjøkkenveien (1933) og Du har lovet mig en kone! (1935), begge regissert av Tancred Ibsen.[8] Schytte-Jacobsen var også teaterskuespiller ved Det Nye Teater på begynnelsen av 1930-tallet.[9] I 1930-årene var hun også tilknyttet Henry Gleditschs teater Søilen.[10]

Sceneroller i utvalgRediger

  • Fiametta i operetten Boccaccio av Franz von Suppé (Eldorado, 1899)
  • Catherine i operetten Madame Sherry i Anton Melbys versjon (Centralteatret, 1905)[11]
  • Anstandslærerinden i operetten Manden med de tre Koner av Franz Lehár (Centralteatret, 1909)[12]
  • frøken Blom i Under Blinkfyret av Matti Aikio (Centralteatret, 1928)[13]
  • Portnerkonen i Hvor har jeg vært i natt av Olga Scheinpflugova (Søilen, 1934)[14]
  • Kakisha i Mikadoen av Gilbert og Sullivan [15]
  • Fru Tonrau i Collettes mand[16]

FilmografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Gunhild Schytte-Jacobsen». Svensk Filmdatabas. Svenska Filminstitutet. Besøkt 14. juni 2016. 
  2. ^ Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad: Bosted by: 0174 Waldemar Thranesgade 10
  3. ^ «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 13.09.2016. 
  4. ^ Norges Kvinder 1924.05.17. Norge, Oslo. 1924. s. 1-2. 
  5. ^ Dagbladet 1899.05.29. Norge, Oslo. 1899. s. 2. 
  6. ^ «Annonse for sangundervisning». Aftenposten. 22.09.1907. 
  7. ^ Vanberg, Vidar (1982). Norges første grammofonstjerner og grammofoninnspillinger. Oslo: V. Vanberg. s. 25. ISBN 8299087619. 
  8. ^ «Gunhild Schytte-Jacobsen». Norsk filmografi. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 14. juni 2016. [død lenke]
  9. ^ «Gunhild Schytte-Jacobsen». Sceneweb. Besøkt 14. juni 2016. 
  10. ^ Arbeiderbladet 1934.11.30. Norge, Oslo. 1934. s. 15. 
  11. ^ Morgenbladet 1905.11.24. Norge, Oslo. 1905. s. 3. 
  12. ^ Landsbladet (Oslo) 1909.02.20. Norge, Oslo. 1909. s. 2. 
  13. ^ Minerva. [Oslo]: Minerva. 1928. s. 6. 
  14. ^ Arbeiderbladet 1934.11.24. Norge, Oslo. 1934. s. 7. 
  15. ^ Norges Kvinder 1924.05.17. Norge, Oslo. 1924. s. 1-2. 
  16. ^ Norges Kvinder 1924.05.17. Norge, Oslo. 1924. s. 1-2. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger