Guale var et stammefyrstedømme (eller høvdingdømme) og et nordamerikansk indianerfolk dom på det sene 1500-tallet ble det av det spanske misjonssystem i det spansk-koloniserte Florida. (som var srørre ann dagens Florida). Gualene levde langs kystene til det som i dag er den amerikanske delstaten Georgia og på Sea Islands langs Floridas, Georgias og South Carolinas kyster. På 1600- og 1700-tallet ble stammen spredt og gikk i opplysning. En del av høvdingdømmets etterkommere migrerte til de spanske msjonsområder i Florida, mens andre forble ved kysten av Georgia. Der knyttet de seg opp til andre stammer. Av dem oppstod den etnisk blandede yamaseeføderasjonen.

Gualeindianer og tidlig europeisk nybygger.

Det vites ikke hvilket språk de talte. En av mulighetene er at det kunne tilordnes muskogeespråkene, men historikeren William Sturtevant tviler på dette.[1] Han har argumentert for at dataene egentlig var fra creek, og at språkene som ble talt av guale - og av yamasee - fortsatt er ukjente.[2]

Det er noen holdepunkter for at det ble utarbeidet en guale-grammatikk i 1569 av jesuitten Domingo Agustín Váez, men selve teksten er ikke blitt funnet.

ReferanserRediger

  1. ^ International Journal of American Linguistics, 60 (2), 139-148: William C. Sturtevant: The Misconnection of Guale and Yamasee with Muskogean
  2. ^ Sturtevant 1994, referert til i Campbell 1997:149

LitteraturRediger

  • Oatis, Steven J. (2004). A Colonial Complex: South Carolina's Frontiers in the Era of the Yamasee War, 1680-1730. University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-3575-5. 
  • Saunders, Rebecca (2000). «The Guale Indians of the Lower Atlantic Coast: Change and Continuity». I Bonnie G. McEwan (ed.). Indians of the Greater Southeast: Historical Archaeology and Ethnohistory. University Press of Florida. ISBN 0-8130-1778-5.