Grimoire («hemmelig trolldomsbok») er en bok som beskriver magisk tro og trolldomskunster, skrevet fra slutten av middelalderen fram til 1700-tallet. Slike bøker inneholdt lister over engler og demoner, trylleformular og forbannelser, oppskrifter på medisiner og talismaner, og hvordan en kunne kalle på åndevesener fra andre verdner .

Magisk skjema fra La poule noire («Den svarte høna»), en fransk grimoire, trolldoms- eller svartebok fra Napoleons ekspedisjon til Egypt sist på 1700-tallet: Broder mønsteret på en svart silkeduk, si «Nades, Suradis, Maniner», og en ånd skal komme til syne; befal ånden «Sader, Prostas, Solaster», og ånden vil gi deg sann kjærlighet. Si «Mammes, Laher» når du har fått nok av denne kjærligheten.

Ordet grimoire kommer fra gammelfransk gramaire og har samme språkrot som både «grammatikk» og «glamour».[trenger referanse] Latinsk grammatikk i senmiddelalderen var grunnleggende i undervisiningen på skoler og på universiteter, læreanstalter som var kontrollert av kirken. For det store flertallet av analfabetr ble alle ikke-kirkelige bøker ansett som tvilsomme, magiske eller begge deler. En grammatikk var for både analfabeter og skriftlærde en lærebok i kunsten å kombinere symboler for å skape korrekte setninger. Tilsvarende ble en skyggebok eller grimoire en beskrivelse av et sett magiske symboler og hvordan man skulle sette disse sammen på riktig måte for å oppnå det man ønsket.

På slutten av 1800-tallet ble flere av tekstene fra trolldomsbøkene, deriblant Abra-Melin-teksten og Salomos nøkler, gjenkrevet av magiske organisasjoner med fantasifulle navn som Hermetic Order of the Golden Dawn og Ordo Templi Orientis. Den engelske mystikeren og fantasten Aleister Crowley, som førte seg i begge organisasjoner, framhevet både gamle tekster og skrev sine egne, noe som har inspirert wicca, satanisme og tilsvarende alternative trosbevegelser i nyere tid.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger
  • [1] Tekst fra de viktigste grimoirer her.
Autoritetsdata