Green on Red

Green on Red var et amerikansk rockband, etablert i Tucson, Arizonas punk rock-scene, men som var store deler av karrieren basert i Los Angeles, California, hvor bandet ble løseslig assosiert med Paisley Underground-bevegelsen. De tidligste albumene har en psykedelisk påvirkning av ørkenrock, mens de senere albumene hadde sterke influenser av country rock/roots med mørke og tankevekkende tekster.[1][2] På 1980-tallet ble bandet av New York Times beskrevet som et av de beste band i USA.[3]

Green on Red
Green On Red at King Tuts.jpg
Nasjonalitet Tucson, Arizona, United States
OpphavTucson, USA (1979)
SjangerKupønk
Country rock
Aktive år1979–1992; 2005–2006
PlateselskapEnigma, Mercury
Nettstedgreenonred.net
Medlemmer
Dan Stuart
Tidligere band
Van Christian
Alex MacNicol
Keith Mitchell

HistorieRediger

Bandet startet i 1979 som kvartetten The Serfers, som bestod av Dan Stuart[4] (vokal/gitar), Jack Waterson (bass), Van Christian (trommer, seinere medlerm av Naked Prey) and Sean Nagore (orgel), tidlig skiftet ut med Chris Cacavas.[trenger referanse] Sommeren 1980 flyttet the Serfers seg til Los Angeles, hvor de endret navn til Green on Red[4] (en tittel som ble hentet fra tittelen på en av deres låter) for ikke å bli forvekslet med band i den lokale surf punk-scenen. Christian returnerte til Tucson og ble erstattet med Lydia Lunch sin sidemann Alex MacNicol.

Bandet ga ut en psykedelisk egenutgivelse som EP på rød vinyl, ofte referert til som Two Bibles, men første egentlige plate var EP-en fra 1982 utgitt av Dream Syndicate-sjefen Steve Wynn på hans egen Down There label. Green on Red fulgte The Dream Syndicate til selskapet Slash Records, som ga ut albumet Gravity Talks høsten 1983.

Den San Francisco-baserte gitaristen Chuck Prophet ble med i bandet på albumet Gas Food Lodging (1985, Enigma Records), hvoretter MacNicol ble erstattet på trommer av Keith Mitchell (seinere Mazzy Star). I 2006 ble 'Gas Food Lodging' spilt live i sin helhet som en del av festivalen All Tomorrow's Parties-konsertserie Don't Look Back.[trenger referanse] I 1985, samarbeidet Stuart med Steve Wynn som "Danny and Dusty" på skiva The Lost Weekend (A&M Records).

Bandet fikk kontrakt med et stort plateselskap i Phonogram Records/Mercury Records, og med EP-en No Free Lunch og det påfølgende albumet The Killer Inside Me, produsert av Jim Dickinson i Ardent Studios i Memphis.[trenger referanse] Deretter gikk bandet i oppøsning; og Cacavas satset på solokarriere. Da Stuart gjorde comeback i 1989 med Here Come the Snakes, var det mer eller mindre som en duo mellom Stuart og Prophet, med innleide backingmusikere. Etter det fulgte tre album før duoen ga seg etter albumet Too Much Fun (1992).

I 1993, etter Green on Reds oppløsning ga Stuart ut albumet "Retronuevo" med Al Perry , og solo-utgivelsen "Can O'Worms" i 1995, før han ga seg i musikkbransjen. Prophet har fortsatt sin solokarriere.[trenger referanse] Chuck Prophet satset på solokarriere og ut flere album på 1990-tallet.[5]

I september 2005, ble bandet gjenforent i deres opprinnelige line-up med Stuart, Cacavas, Prophet og Waterson, med Jim Bogios som erstatter for i mellomtiden avdøde Alex McNicol for å spille på 20-års jubileumsfesten til Hotel Congress Club i Tucson. Deretter fulgte et lignende show i London 10. januar 2006. Et nytt "Danny and Dusty"-album ble fulgt av et dobbeltalbum og en DVD utgitt på Blue Rose Records.

I 2012 dukket Dan Stuart opp igjen og ga ut soloalbumet "The Deliverence of Marlowe Billings".

DiskografiRediger

  • Two Bibles (EP, Green on Red, 1981)
  • Green on Red (EP, Down There, 1982)
  • Gravity Talks (Slash, 1983)
  • Gas Food Lodging (Enigma, 1985)
  • No Free Lunch (EP, Mercury, 1985)
  • The Killer Inside Me (Mercury, 1987)[3]
  • Here Come the Snakes (Mercury, 1988)
  • This Time Around (Mercury, 1989)
  • Scapegoats (China, 1991)
  • The Little Things in Life (China Records 1991)
  • Too Much Fun (Off Beat, 1992)
  • Archives: What We Were Thinking (Normal Records, 1998)
  • Valley Fever - Live at the Rialto (Blue Rose Records - CD + DVD 2006)
  • BBC Sessions (Maida Vale Records, 2007)

Danny & Dusty

  • The Lost Weekend (A&M Rec. – 395 075-1) CCD + LP 1985
  • Cast Iron Soul (Blue Rose Rec. – BLUDP 0418) CD + DVD 2007
  • Here's To You, Max Morlock (Blue Rose Rec. – BLUDP 0531) DCD + DVD 2007

Al Perry & Dan Stuart

  • Retronuevo (Normal, 1993)

Dan Stuart

  • Can O'Worms (Monkey Hill, 1995)
  • Dan Stuart: 4 Songs (Padre Lindo, 2011)
  • The Deliverence of Marlowe Billings (Cadiz Music, 2012)

ReferanserRediger

  1. ^ «Musician Dan Stuart went back home to the desert, then wrote about it. People got angry - HoustonChronicle.com». www.chron.com (engelsk). 10. juli 2018. Besøkt 27. januar 2019. 
  2. ^ «Green on Red - New Songs, Playlists & Latest News - BBC Music». BBC (engelsk). Besøkt 27. januar 2019. 
  3. ^ a b Palmer, Robert (15. april 1987). «The Pop Life; in Green on Red's New 'Killer,' a Nod to Film Noir». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. januar 2019. «This is an angry album, but Mr. Stuart doesn't spare himself; the title tune is a painfully plain-spoken catalogue of his own failings, blaming a domestic crisis entirely on himself. All this angst and venting of spleen might well have resulted in difficult listening, but the lyricism and intensity of Green on Red's music makes the album uplifting rather than depressing.» 
  4. ^ a b Woodbury, Jason P. (13. juli 2015). «Dan Stuart of Green on Red Returns With Marlowe's Revenge». Phoenix New Times. Besøkt 27. januar 2019. 
  5. ^ «Zanger/ gitarist heeft Green On Red achter zich gelaten Bij Chuck Prophet is alles per ongeluk». Volkskrant. 31. mai 1995. Besøkt 27. januar 2019. 

Eksterne lenkerRediger