Wikipedia

Granadamassakeren

Granadamassakeren fant sted den 30. desember 1066 (9. tevet 4827; 10. safar 459 AH) da en muslimsk forlkemende stormet det kongelige palass i Granada, som den gang var i den muslimskstyrte al-Andalus, myrdet den jødiske vesir Joseph ibn Naghrela og massakrerte mange av de jøder som var bosatt i byen.[1][2]

Joseph ibn Naghrela rediger

Joseph ibn Naghrela, eller Joseph ha-Nagid (hebraisk: רבי יהוסף בן שמואל הלוי הנגיד) Ribbi Yehosef ben Shemu'el ha-Lewi ha-Nagid; arabisk: ابو حسين بن النغريلة Abu Hussein bin Naghrela; født 15. september 1035[3] – 30. desember 1066), var visir til berbernes kong Badis al-Muzaffar av Granada under maurernes herredømme over Andalucía, og var leder av det jødiske samfunn der. Joseph var født i Granada, som eldste sønn av rabbien, sikteren og krigeren Sh'muel ha-Nagid. Han fikk grundig skolegang og begynte tidlig å dikte og forfatte.[4] Han studerte under farens ledelse, og sannsuyligvis under R'Nissim[5][6] I år 1049 giftet Joseph seg med R' Nissim's datter[7] :xix

Etter R' Shmuel's død etterfulfte Joseph ham som visir og rabbi, og ledet også en viktig yeshiva der han underviste blant annet rabbi Isaac ben Baruch ibn Albalia og rabbi Isaac ibn Ghayyat.

Rabbi Abraham ibn Daud beskrev Joseph i rosende ordelag, men sa at han ikke var fullt så udmyk som faren, etter en uppvekst i luksus.[8] 1906-utgaven av Jewish Encyclopedia fastslår at arabiskre kronikører nedtegnet at han verken fulgte sine fedres tro, eller noen annen tro, men det betviles at han noensinne skal åpent ha erklært islams prinsipper som absurde.[9] Arabiske diktere priste hans åpenhet.[10]

Opptakt rediger

Jewish Encyclopedia skriver at Joseph «kontrollerte» kongen og «omgav ham med spioner»."[11]

Han ble også anklaget for flere voldshandlinger, noe som oppflammet en vrede blant berberne, som var den herskende majoritet i Granada. Den bitreste av hans fiender var Abu Ishak of Elvira, som håpet på en stilling ved hoffet og skrev et smededikt mot Joseph og jødene. Diktet gjorde intet inntrykk på kongen, som stolte på Joseph men skapte stor bevegelse blant berberne.

Diktet inneholdt blant annet de følgende linjer - i engelsk oversettelse: :Do not consider it a breach of faith to kill them, the breach of faith would be to let them carry on. :They have violated our covenant with them, so how can you be held guilty against the violators? :How can they have any pact when we are obscure and they are prominent? :Now we are humble, beside them, as if we were wrong and they were right![12]

Det ble så spedt et rykte om at Joseph aktet å drepe Badis og overlate riket til Al-Mutasim av Almería, som kongen lå i krig med, od deretter drepe Al-Mutasim og bemektige seg kronen selv.

Massakeren rediger

Den 30. desember 1066 stormet ippildnede muslimre det kongelige palass der Joseph hadde søkt tilflukt, grep ham og korfestet ham. Under den påfølgende massaker ble mange av Grenadas jøder drept. Jewish Encyclopedia mener at «mer enn 1.500 jødiske familier, bestående av 4.000 personer» ble drept på én dag.[13] (Senere utgave av leksikonet oppgir ikke tapstall.) Josephs hustru flyktet til Lucena med sønnen Asarias.

Ifølge historikeren Bernard Lewis anses massakeren «usually som en reaksjon i den muslimske befolkning mot en mektoig og prangende jødisk visir».[14] Lewis skriver: «Particularly instructive in this respect is an ancient anti-Semitic poem of Abu Ishaq, written in Granada in 1066. This poem .. is said to be instrumental in provoking the anti-Jewish outbreak of that year. ... Diatribes such as Abu Ishaq's and massacres such as that in Granada in 1066 are of rare occurrence in Islamic history.»[12]

hendelsen er blitt karakterisert som en pogrom.[15] Spivakovsky stiller spørsmålstegn ved ofrenes antall.[16]

Referanser rediger

  1. ^ Lucien Gubbay (1999). Sunlight and Shadow: The Jewish Experience of Islam. New York: Other Press. s. 80. ISBN 1-892746-69-7. 
  2. ^ Norman Roth (1994). Jews, Visigoths, and Muslims in Medieval Spain: Cooperation and Conflict. Netherlands: E. J. Brill. s. 110. ISBN 90-04-09971-9. 
  3. ^ In his preface to one of his father's collections of Hebrew poetry, Joseph gives his precise date and time of birth as Monday evening, the evening preceding the 11th of Tishrei 4796 anno mundi corresponding to the 11th of Dhu al-Qi'dah 426 AH, at 3 hours 56 minutes into the evening. (Diwan of Shemuel Hannaghid, ed. David S. Sassoon (London: Oxford University Press, 1934), p. א.)
  4. ^ Diwan of Shemuel Hannaghid, ed. David S. Sassoon (London: Oxford University Press, 1934, page סב
  5. ^ Otzar Tov, 1881–82, pp. 45ff.
  6. ^ Diwan, p. xxiii.
  7. ^ Davidson, Israel (1924). Selected Religious Poems of Solomon ibn Gabirol. Schiff Library of Jewish Classics. Philadelphia: JPS. s. 247. ISBN 0-8276-0060-7. LCCN 73-2210. 
  8. ^ Sefer ha-Kabbalah ([1]), p. 73.
  9. ^ Dozy, "Geschichte der Mauren in Spanien," ii. 301
  10. ^ Nagdela (Nagrela), Abu Husain Joseph Ibn by Richard Gottheil, Meyer Kayserling, Jewish Encyclopedia. 1906 ed.
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. september 2013. Besøkt 27. august 2013. . Jewish Currents. POB 111, Accord NY 12404. Phone. (845) 626-2427 Email:editor@jewishcurrents.org.
  12. ^ a b Lewis, Bernard (1987) [1984]. The Jews of Islam. Princeton, N.J.: Princeton University Press. s. 44–45. ISBN 978-0-691-00807-3. LCCN 84042575. OCLC 17588445. 
  13. ^ Granada by Richard Gottheil, Meyer Kayserling, Jewish Encyclopedia. 1906 ed.
  14. ^ Lewis, Bernard (1987) [1984]. The Jews of Islam. Princeton New Jersey: Princeton University Press. s. 54. ISBN 978-0-691-00807-3. LCCN 84042575. OCLC 17588445. 
  15. ^ Laqueur, Walter (2006). The changing face of antisemitism: from ancient times to the present day. New York, New York: Oxford University Press. s. 68. ISBN 978-0-19-530429-9. LCCN 2005030491. OCLC 62127914. 
  16. ^ Erika Spivakovsky (1971). «The Jewish presence in Granada». Journal of Medieval History. 2 (3): 215–238. doi:10.1016/0304-4181(76)90021-x. 

Litteratur reading rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Granadamassakeren&oldid=23967031»