Gramfarging

Gramfarging er en mikrobiologisk fargeteknikk som ble utviklet av dansken Hans Christian Gram (1853 – 1938) i 1884, med senere modifikasjoner. Metoden brukes til å skille de to viktigste hovedgrupper av bakterier: gram-positive og gram-negative. Forskjellen skyldes en vesentlig forskjell i celleveggstrukturen. Gram-negative bakterier har en tynn cellevegg av peptidoglykan og en ytre lipopolysakkaridmembran, mens de gram-positive har en mer porøs og mye tykkere cellevegg av peptidoglykan og mangler den ytre membranen. Gram-positive bakterier farges lettere da alkoholen dehydrerer det tykke peptidoglykanlaget slik at krystallfiolett-jodid-komplekset ikke kan vaskes ut med alkohol. De gram-positive bakteriene er alle i forholdsvis nær slekt, mens de gram-negative er svært variert.

Gram-positive Bacillus subtilis

Gramfarging - trinn for trinn

• Bakteriekulturen spres på et objektglass og tørkes inn.
• Bakteriene fikseres med varme fra en flamme.
• Fargestoffet krystallfiolett påføres.
• Grams Jod-løsning tilsettes for å danne et vann-uløselig kompleks med krystallviolett.
• Glasset vaskes med alkohol for å fjerne fargen fra de gram-negative.
• Fargestoffet safranin påføres som motfarging.
• Resultatet kan observeres i mikroskop.

Gram-negative bakterier fremstår da rosa eller røde på grunn av safranin, mens gram-positive er lilla på grunn av krystallfiolett-jodid-komplekset.

Eksterne lenker

• Microbiologybites: Gramfarging. Infoside med video om gramfarging fra Microbiologybites.com